| Re kommune: Ole Grejs |
|
FOREBYGGEREN I denne faste spalten møter du lokale kriminalitetsforebyggere fra hele Norge. De fleste arbeider som SLT-koordinatorer ute i kommunene, og deler her sine erfaringer, mål og ønsker.
Hva har gledet deg mest i jobben den siste tida? Akkurat nå gleder jeg meg mest over at vi i år atter en gang greier å ha fullt trykk på det kriminalitetsforebyggende arbeidet – og at det fortsatt er tverrfagligheten som er den viktigste faktoren bak at vi lykkes. Det kan jeg gjerne trekke fram et par eksempler på: Det ene som var spesielt gledelig i fjor var prosjektet 16-23, som skal skape gode tiltak for unge som strever i overgangene mellom skole og arbeidsliv. Egentlig er dette et landsomfattende prosjekt, men det spesielle her i Re er at vår prosjektledelse har ansatt en mestringsentreprenør - en som jobber med tett oppfølging av den enkelte. I utgangspunktet var målet med prosjektet å øke kompetansen om problemstillingen til alle som jobber mot barn og unge. Vår erfaring er at denne typen tiltak ofte flyter ut, så i stedet ansatte de altså en slik mestringsentrepenør, som tar fatt i de konkrete utfordringene og leder de unge gjennom systemene. Han har fulgt hver enkelt tett på, og låst opp stengte dører. Han har tatt tak og borret vei inn i skoleverk og tiltaksapparat, og har hjulpet over 30 unge mennesker på en fantastisk måte. Og det har vært en kjempesuksess! Denne mestringsentrepenøren er ikke plassert i noen spesiell etat, han er hyret av kommunen for å være en slags ”advokat” for disse ungdommene. Og nå når evalueringen er gjort, ser vi at han fyller et hull som kommunene hittil ikke har dekket. Ungdommene sier selv at de har fått bedre selvtillit, jobb og lærlingplass takket være entrepenøren – som har bakgrunn som lærer og ungdomsarbeider. Nå som prosjektperioden er over, har kommunestyret valgt å ansette entrepenøren i fast stilling pluss én til i samme rolle, fordi de ser at det virker! Det andre gledelige jeg vil nevne er som sagt tverrfagligheten. Når ting skjer, ser vi hvor viktig dette er. I høst, for eksempel, ringte en voksenperson til politiet og meldte fra om at det var hasjbruk på gang rundt et ungdomsmiljø. Politiet tok da kontakt med ruskonsulent, lærere, sosiallærere, rektor på ungdomsskolen og hele det kommunale apparatet som har med rus å gjøre, og løste denne saken veldig raskt. De det gjelder får tett oppfølging, og alle bidrar med sitt på tvers av etatsgrensene. Det gleder meg stort å se.
Hva er du mest opptatt av akkurat nå? Det jeg er mest opptatt av nå er å samle trådene i søknaden vi skal sende til WHO om ”Trygge lokalsamfunn” – der SLT er det ene beinet vi står på, og det konkrete skadeforebyggende arbeidet er det andre. ”Trygge lokalsamfunn” er hos oss bygd opp ut fra SLT-modellen, og opererer med seks kriterier som skal være til stede i arbeidet for et trygt lokalsamfunn. Når du kan dokumentere at din kommune følger disse kriteriene, kan du søke om å bli godkjent som ”Trygt lokalsamfunn”. Og det skal noe til, WHOs representanter kommer for eksempel på befaring før de godkjenner. Men vi mener at vekselvirkningen mellom SLT og ”Trygge lokalsamfunn” har gjort begge deler bedre i Re kommune. Og det å ha noe slikt å strekke seg etter, det gir energi!
Hva kan du si om de viktigste utfordringene din kommune står overfor i kriminalitetsforebyggingen? Vi trenger bedre treffsikkerhet i tiltakene våre. Vi har alltid gode intensjoner, men hvor effektive er tiltakene? Trenger vi akkurat dette tiltaket? Er det nødvendig? Vi må bli bedre på å navigere etter forskning og dokumenterte resultater, fordi der ligger det så mye erfaring og kunnskap som vi ikke kan finne ved bare å gå etter egen snute. Det å skape en forståelse for dette er krevende, men viktig!
Hva håper du å oppnå i løpet av 2010? Godkjenningen som ”Trygt lokalsamfunn” er viktig for meg. Denne ene setningen innebærer store ting for oss, fordi det krever at vi jobber grundigere i alle ledd. Dette arbeidet fører oss i nye og bedre retninger. Så i slutten av året håper jeg å ha dette på plass, samtidig som vi er blitt mer treffsikre i arbeidet vi gjør. En ting jobben med søknaden tydeliggjør veldig sterkt, er at vi ikke har lykkes helt med å implementere SLT og Trygge lokalsamfunn. Selv om vi får gode resultater ut av prosjekter og tiltak ses det fortsatt på som noe som bare noen få personer driver med, så det må vi stadig jobbe med.
Hva setter du mest pris på ved å jobbe i DIN kommune? Før jeg begynte her jobbet jeg som konsulent i Sareptas AS, et firma som jobbet med ulike tiltak inn mot barn og unge – der jeg drev evalueringsarbeid. Jeg hadde aldri jobbet i kommunen før, og hadde hørt mange myter om kommuneansatte. Men alt er slått til jorden. Alle jeg møter her har et oppriktig engasjement for det forebyggende arbeidet, og det gir en positiv energi i det daglige arbeidet. Og det fine er at det går fra topp til bånn – kommuneledelsen er like engasjert! Ordføreren har selv vært aktivt med og frontet sikkert 70 prosent av tiltakene våre. Det betyr veldig mye og det setter jeg stor pris på. Men forebygging kan ta tid, og derfor er det jo ekstra fint å se ting som lykkes.
Hva skulle du gjerne sett mer av i jobben som SLT-koordinator? Her er det umulig å ikke nevne ressursene, eller mangel på ressurser. Jeg mener for eksempel det burde være enklere å søke midler gjennom KRÅD. Vi har endt opp med å søke midler til SLT-tiltak gjennom ”Trygge lokalsamfunn” (gjennom Fylkestrafikksikkerhetsutvalget, av alle ting. Evalueringen av 16-23 fikk 47 000 derfra!) - siden mitt inntrykk er at det er mange om beinet hos KRÅD. Og når det skal mye til å få noe, blir det til at man ikke gidder å bruke verdifull tid på å søke noe man med stor sannsynlighet ikke får – selv om det er nok av gode formål å bruke ressurser på. |
