| Åmot kommune: Lill Hege Halbakken |
|
FOREBYGGEREN I denne faste spalten møter du lokale kriminalitetsforebyggere fra hele Norge. De fleste arbeider som SLT-koordinatorer ute i kommunene, og deler her sine erfaringer, mål og ønsker.
Hva har gledet deg mest i jobben den siste tida? - At jeg trives så godt i jobben min! Jeg treffer mange hyggelige fine ungdommer, har gode kolleger og det er mye god stemning - selv om vi også strever med trang og dårlig økonomi. - Hvis jeg skal trekke fram én konkret ting, vil jeg gjerne nevne ferieuka vi fikk i stand for 50 ungdommer i fjor. Ulike etater så at det var barn og unge som bodde i familier som av ulike årsaker hadde barn og unge som opplevde lite i en sommerferie ,og tenkte at vi måtte gjøre noe. Tilbudet skulle gjelde alle for åunngå stigmatisering og det skulle være gratis. -Idéen var at hvis den enkelte etat frigjør folk én dag hver for å lage en opplevelse, så kan vi tilby en uke med ferieopplevelser til de som ønsker det. Samtidlig som at felles opplevelser bygger på nye vennskap. Det handler om å hjelpe de som trenger det, og samtidig synliggjøre hvem vi er. - Vi fikk med oss blant annet Røde Kors, sanitetsforeningen, forsvaret, jakt- og fiskeforeningen – i tillegg til politiet, barnevernet, avdeling for psykisk helse og handelstanden som med hver sin butikk sponset gratis mat til hver sin dag. Fokuset var å være i aktivitet og det ble en kjempeflott uke! - Jeg husker en ung gutt på bussen tilbake fra en kanotur, da vi svingte inn foran kulturhuset på Rena og så noen politibiler samlet der turen startet samme morgen. Han lurte fælt på hva som hadde skjedd, siden det var så masse politi der – og hadde helt glemt at det faktisk var lensmannen og de andre politifolkene som hadde sittet sammen med ham på padleturen hele dagen!
Hva er du mest opptatt av akkurat nå? - Som kriminalitetsforebygger i en liten kommune er jeg opptatt av at vi må se på også de små tallene som store utfordringer. Det er lett å tenke at én som dropper ut fra videregående skole ikke er noe stort problem, eller at to personer tidlig i 20-åra som verken er i arbeid eller i utdanning bare er det vi må regne med. - Når skal vi definere noe som en utfordring vi må ta tak i nå? Jeg mener at dette er noe som lett kan dra med seg flere, og at vi må ta det på alvor og jobbe hardt med det. Å sørge for at andre i kommunen også ser slik på det er én av utfordringene jeg arbeider med. - Det å arbeide kriminalitetsforebyggende med SLT i en liten kommune med 4200 innbyggere er i det hele tatt ganske forskjellig fra virkeligheten i de store kommunene. Hos oss er styringsgruppa lensmann, rådmann, ordfører og virksomhetsleder på helse – og i koordineringsgruppa sitter det fagledere som kanskje har én eller ingen andre å spille på nedover i sin virksomhet. De har mange oppgaver og mye tidspress, og da må vi tenke litt alternativt i forhold til kommunene med større apparat. - Det er lett å føle på at man hele tiden burde satt i gang mer, men vi velger å bruke tid på de tiltakene vi har for å sikre at de fungerer over tid. Slik som det rusforebyggende Ørebro PrevensjonsProgram (ØPP), det går ikke av seg selv – og krever hele tiden nye folk og stadig oppfrisking.
Hva kan du si om de viktigste utfordringene din kommune står overfor i kriminalitetsforebyggingen? - Det er lett å tenke at en liten kommune er enkel å jobbe forebyggende i, fordi det er så små og gjennomsiktige forhold. Men slik er det nødvendigvis ikke – mye foregår hjemme hos de enkelte, det er mye som foregår i det skjulte, og alle vet slett ikke alt om alle. Med tanke på rus er det vanskelig å oppdage, det er ikke slik at de som er mest utsatt henger rundt i sentrum. Det å da kunne se hva som skjer i tide og lese utviklingen er en utfordring vi stadig drøfter rundt bordet i SLT-nettverket vårt.
Hva håper du å oppnå i løpet av 2010? - Vi skal velge oss et tydelig satsingsområde der vi skal sette inn mer krefter framover. Da trenger vi et godt forankret dokument som trekker opp målene vi vil nå i det forebyggende arbeidet – og trekker frivillige organisasjoner og lokalt næringsliv med på laget. Dette arbeider jeg med nå. Fram til sommeren handler det meste om å få dette plandokumentet på plass, slik at vi kan gå fra ord til handling. Det er et klart mål dette året.
Hvem er dine viktigste samarbeidspartnere i forebyggingsarbeidet? - Politiet, uten tvil. De kan mye, de vet mye, og det er veldig godt å ha dem å rådføre seg med. Vi finner veien sammen. Dessuten har jeg andre SLT-koordinatorer i Elverum og Stange og Ringsaker, for eksempel, de kan jeg alltid ringe hvis det er noe jeg lurer på. Østnorsk Kompetansesenter er også en viktig samarbeidspartner.
Hva setter du mest pris på ved å jobbe i DIN kommune? - At det er en liten kommune med mange flotte mennesker og god kommunikasjon mellom de ulike etatene, og at mange er opptatt av å jobbe forebyggende! Og Åmot kommune er en flott kommune å bo i, ei lita bygd med et utrolig bra innhold for noen og enhver.
Hva skulle du gjerne sett mer av i jobben som SLT-koordinator? - Jeg skulle selvsagt ønsket meg enda mer engasjement for forebygging fra enkelte etater. Vi må en ny runde ut i hver etat for å vise nytteverdien av å jobbe sammen om dette – og det må stadig gjentas på stadig nye måter. En annen ting er å få med ungdommene våre på å tenke forebyggende selv. Som sekretær i Ungdomsrådet prøver jeg å få med ungdomsrådet på det. - På den mer administrative siden hadde det vært veldig fint med en fast pott med økonomisk støtte fra KRÅD, basert på innbyggertall. Da hadde vi sluppet å hele tiden søke på midler til bestemte tiltak – slik det er i dag, og heller brukt tiden på å jobbe praktisk med de langsiktige tiltakene.
|
