SLT står for Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak. Dette er en modell som er utviklet av Det kriminalitetsforebyggende råd til bruk i norske kommuner. 

Hva er de største utfordringene for unge mennesker i din kommune?

Hvem av dem er spesielt utsatt for å havne i enda større vanskeligheter?

Hvordan kan disse få best mulig hjelp til å mestre livet sitt og unngå rus og kriminalitet?

SLT-modellen er utviklet for å hjelpe norske kommuner til å bruke kreftene sine mest mulig effektivt i møte med disse utfordringene.

Denne samordningsmodellen knytter det lokale politiet tett sammen med de kommunale enhetene, og sikrer klare og tydelige linjer mellom fagpersonene som arbeider med forebygging ute blant innbyggerne og den øverste kommuneledelsen.

Målet er at kommunens barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av etater og faggrupper.

SLT-modellen ble introdusert i Norge av KRÅD tidlig på 1990-tallet, basert på den danske SSP-modellen. SLT ble vitenskapelig evaluert første gang i 1995 (NIBR), senest av Myrer, Strype, Egge og Gundhus (Politihøgskolen 2008) og er i tillegg grundig utprøvd av rundt 200 norske kommuner.

Det er vel kjent at kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Et effektivt forebyggingsarbeid er en investering som på sikt får betydelig avkastning i form av sunnere, tryggere og mer levende lokalsamfunn. Likevel ser vi ofte at forebyggingsarbeidet ikke får de ressursene det burde hatt. Da er det enda viktigere at ressursene som faktisk finnes, utnyttes best mulig. Det er dette SLT-modellens handler om.

SLT-modellen er utviklet for å koordinere kunnskap, kompetanse og ressurser mellom politiet og de kommunale enhetene som tar kriminalitetsforebyggende hensyn. Den inkluderer også to andre viktig deler av lokalsamfunnet: næringslivet og de frivillige organisasjonene.

Når alle disse sektorene møtes regelmessig for å utveksle kunnskap og erfaringer, bli kjent med hverandres arbeidsmåter og kulturer og gjerne samordne tiltak og oppgaver, blir det enklere å drive målrettet forebygging på en mer effektiv måte. Når signaler fanges opp og spres raskere, kan tiltak settes inn tidligere og mer presist – mens faren for dobbeltarbeid og overlapping reduseres.

Dette er nøkkelen i SLT-modellen. Dette er også i tråd med de stadig tydeligere kravene til kunnskapsstyrte beslutninger, både i politiet og hos andre tjenester.

SLT-modellen gir norske kommuner bedre oversikt over den kriminalitetsforebyggende innsatsen - og mer kunnskap om utfordringene.

Illustrasjonsfoto: ~Magne/Flickr/CC