| Trygghetskonferansen i Kristiansand: En rapport |
|
«Lokalt forankret politi i en grenseløs verden» var tittelen som samlet innholdet på Trygghetskonferansen i Kristiansand 2. november. Her kan du lese sammendrag av både foredragene og paneldebatten som ble holdt.
Tekst: Erik Nadheim og Sonja Iren Eidissen
«Lokalt forankret politi i en grenseløs verden» er en regional trygghetskonferanse i regi av Justis- og politidepartementet, Politidirektoratet, KS, Tryg forsikring og KRÅD. Den ble arrangert i Kristiansand 2. november. Målgruppen var beslutningstakere i kommune og politi i de tre fylkene som omfattes av Telemark og Agder politidistrikter, samt SLT-koordinatorene fra regionen. Konferansen var et forsøk på å lage et faglig interessant tilbud innenfor et nytt format. I stedet for å arrangere store konferanser i Oslo-området, men kostbar reise og overnatting, var tankene at det kunne arrangeres mindre konferanser regionalt. Tanken har vært at det kanskje kan arrangeres fem konferanser rundt i landet med samme tema. Ambisjonen med konferansen var å gi informasjon om gode forbilder i form av virkningsfulle prosjekter og utveksling av informasjon.
I tillegg skulle konferansen være en «lyttepost» for Justis- og politidepartementet, som arbeider med en stortingsmelding med utgangspunkt i resultatreformen i politiet. Meldingen er planlagt ferdig høsten 2012. Rådgiver samfunnsansvar i Tryg Forsikring, Tom Anders Stenbro, ledet konferansen. Det følgende er kortfattet referat slik forfatterne av dette referatet oppfattet innledningene. Noe kan dessverre være misforstått. Uansett er det ikke mulig å yte foredragsholderne rettferdighet, da en slik kortfattet gjengivelse nødvendigvis vil være unyansert og upresis. For utfylling er Power Point-presentasjonene til en del av innlederne vedlagt denne omtalen.
Professor Katja Franko Aas, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UIO, innledet konferansen med et foredrag kalt: «Trygghet uten grenser». Utdrag av hennes foredrag: Professor Aas startet med å spørre om hva globalisering er. Til dette svarte hun at det er flyt over nasjonale grenser. Globalisering handler om å se sammenhenger på tvers av landegrenser. Den store forflytningen av folkegrupper er selve globaliseringens kjerne. Globalisering utfordrer det nasjonalitetsblikket man er vant til å ha på kriminalitetsproblematikken – vi trenger nye «briller», slik at vi ikke bare ser det nasjonale og lokale. Verden blir ikke nødvendigvis grenseløs på grunn av globaliseringen, men grensekontrollen representerer en enda større utfordring enn tidligere. Med globaliseringen følger utfordringen å balansere mellom åpenhet og sikkerhet, det vil si å balansere mellom flyt og mobilitet på den ene siden og grenser, sikkerhet og sårbarhet på den andre siden. Globalisering gjør det umulig å isolere seg og beskytte seg på samme måte som før. Hva betyr dette for politiarbeid? Det settes ofte søkelys på Schengen-samarbeidet, men like viktig er det å se hvilke lokale utfordringer globaliseringen skaper. Politiet utfordres særlig på sin teknologikompetanse og på det å samarbeide med aktører utenfor nasjonalstaten. Globaliseringsutfordringene gjør noe med staten som trygghetsleverandør. Hun brukte begrepet «debounding» om ukontrollerbare faktorer. Samtidig er trygghetsbegrepet så omfattende at det er vanskelig å definere og operasjonalisere. Trygghet er både subjektivt og objektivt. Hun reiste spørsmålet: Hvor mye trygghet er nok? Statens evne til å skape trygghet reduseres, staten mister makt og suverenitet. Staten mister makt «oppover», både i kraft av EU og Schengen-samarbeidet, men også «nedover», i kraft av at vi får en utvikling med borgervern; enkeltindivider tar initiativ til å beskytte seg og sitt, vi får private trygghetsaktører, både legale og illegale – trygghet er ikke lenger et offentlig gode. Som vanskelige og utfordrende spørsmål som følge av globaliseringen pekte Aas på: Hvem er publikum i et samfunn som er transnasjonalt? Og hva skjer med forebygging i det samme samfunnet? Finnes det grenser for forebyggingen? Mange oppholder seg i Norge midlertidig og kortvarig og mange blant publikum er ikke statsborgere. Hvem har da krav på trygghet i Norge? Gjelder trygghet for alle? Migrasjon kan føre til at skillet mellom forebygging og kontroll viskes ut. Da kan vi stå i fare for å kriminalisere migrasjon.
Deretter redegjorde politiinspektør Maria Collett Sælør, Justis- og politidepartementet, for arbeidet med stortingsmeldingen om politiet, under tittelen "Resultatreformen – videreutvikling av politi- og lensmannsetaten". Meldingen vil ventelig ikke bli fremmet før høsten 2012, slik at det kan tas hensyn til hva som eventuelt vil komme frem i 22. juli-kommisjonens rapport om politiets organisering og innsats, og Stortingets behandling av denne. Rapporten skal etter planen legges frem 11. august 2012. Collett Sælør viste til at det foregår en kontinuerlig forbedringsprosess innenfor politiet, men at det av og til var nødvendig «å sette en fot i bakken» for å gjøre opp status. Hun gikk igjennom sentrale politidokumenter fra senere tid og pekte på at de siste årene har politiet fått mye mer penger. Det sentrale spørsmålet blir da om de brukes riktig. For å oppnå kostnadseffektivitet er det viktig at arbeidet organiseres best mulig. Hun pekte på at meldingen vil ha «et omvendt hierarkisk» perspektiv, ved at den starter med å spørre om førstelinjetjenesten dekker publikums behov. Hva betyr lensmannskontoret lokalt? Er det viktig med tilgjengelighet på dagtid? Eller er det politiets opptreden i krisesituasjoner som er viktigst? Uansett vil det ikke skje noen sammenslåing av politistasjoner eller lensmannsdistrikt før den kommende stortingsmeldingen er behandlet, med mindre dette er ønsket av de direkte berørte. Collett Sælør holdt frem at man i arbeidet med meldingen understreket viktigheten av lokal forankring. Og at i denne sammenheng må forebygging «ligge i ryggmargen» hos alle ansatte. Men det skal ikke utelukke politispesialistene. I meldingsprosjektet jobbes det mye med samarbeidsformene, nettopp fordi kommunenes forebyggende innsats henger så nært sammen med politiets. Det er en målsetting i meldingsarbeidet å legge til rette for løsninger som gjør det lett å jobbe riktig. I en slik sammenheng er det viktig å se på hvordan politirådene og SLT-samarbeidet fungerer. Hva som hemmer og hva som fremmer samarbeidet må vi kartlegge, avsluttet Collett Sælør.
Klikk her for å se presentasjonen som ble vist til dette foredraget Deretter var det regionens to politimestre, som begge, men hver for seg, redegjorde for «Lokale og regionale kriminalitetsutfordringer». Først ut var politimester Kirsten Lindeberg, Agder politidistrikt. Utdrag av hennes foredrag: Agder politidistrikt har den høyeste registrerte kriminaliteten pr. 1000 innbyggere i landet etter Oslo. Distriktet har over flere år registrert en økning av den organiserte og grenseoverskridende kriminaliteten. Agder har kriminelle nettverk innenfor vinning, narkotika, økonomisk kriminalitet, sedelighetskriminalitet, miljøkriminalitet, menneskehandel og menneskesmugling m.m. Den økte globaliseringen har medført en tilstrømning av utenlandske kriminelle aktører og nettverk. Bruk av teknologi som ledd i den kriminelle virksomheten øker. Politimester Lindeberg pekte på at forebyggingen har den høyeste prioriteten i distriktet, nest etter å redde liv og helse. Når det gjelder forebyggende innsats rettet mot barn og unge, satser politiet i Agder på et godt og forpliktende tverretatlig samarbeid gjennom SLT og politiråd. Momenter som vektlegges er bekymringssamtaler, kjernegrupper i ungdoms- og videregående skole, oppfølgningsteam i regi av Konfliktrådet, ungdomskontrakter og betingede dommer med og uten vilkår, samfunnsstraff, natteravnsordninger, foreldremøter og bruk av foreldrenettverk, samt et godt samarbeid med innvandrerorganisasjonene og frivillige. Hun hilste alternative ungdomsstraffer, slik de er foreslått fra Justis- og politidepartementet velkommen, og understreket samtidig at man i distriktet gjerne skulle sett mer på barn og unges oppvekst- og levekår som årsaker til kriminalitet.
Klikk her for å se presentasjonen som ble vist til dette foredraget Deretter kom politimester Anne Rygh Pedersen, Telemark politidistrikt. Utdrag av hennes foredrag: Den registrerte kriminaliteten i Telemark er også blant de høyeste, nesten like høy som i Agder, og blir likere resten av landet. Men den totale andelen anmeldte lovbrudd har gått noe ned de siste årene og det har vært stor nedgang i barne- og ungdomskriminaliteten. Som i de fleste andre politidistrikter dominerer vinningskriminaliteten – 62 % av total anmeldt kriminalitet (tall fra 2011 – hittil i år). Telemark politidistrikt skal styrke kriminalitetsbekjempelsen gjennom fokus på personrettet forebygging og etterforskning. Opprettelsen av Felles kriminalenhet og spesialteam skal styrke arbeidet mot organisert kriminalitet, seksuelle overgrep og familievold, samt miljølovbrudd og økonomisk kriminalitet. Opprettelsen av stab for etterretning og analyse har som funksjon å bygge kunnskap om kriminaliteten i Telemark, både på operativt og strategisk nivå. Strategiske satsingsområder i Telemark er gjengangerkriminalitet, vold i nære relasjoner, trygge sentrumsområder og barn og ungdom. Innsats for bekjempelse av rus- og narkotikamisbruk er et gjennomgående tema og inngår i satsingsområdene. Alle enhetene i politidistriktet skal i tillegg ha ungdom som prioritert målgruppe innenfor de ulike kriminalitetsområdene. Når det gjelder familievold og seksualisert vold har også Telemark store mørketall. Antall familievoldssaker øker og politiet i Telemark fanger opp stadig flere barn som er ofre for familievold. Telemark øker satsningen på dette området ved etableringen av spesialteam. Politidistriktets visjon er: «Et tryggere Telemark for alle!» sa politimester Rygh Pedersen.
Klikk her for å se presentasjonen som ble vist til dette foredraget «Hvorfor er det lokalorienterte, forebyggende politiarbeidet så viktig for kommunene?» spurte spesialrådgiver Yngve Carlsson, KS. En grunn til at KS er opptatt av dette er fordi flere av medlemskommunene er bekymret over utviklingstrekk i politiet. I enkelte mindre distriktskommuner organiserer politiet seg ut av kommunen – og det er uklart hva slags polititjeneste som innbyggerne får igjen. En betydelig del av den tradisjonelle kriminaliteten har en lokal forankring. Den må derfor forebygges og bekjempes lokalt; som vold i nære relasjoner, voldtekter, fyllevold på byen, hyperkriminelle barnevernsbarn, multietniske kriminelle ungdomsgrupper, narkomane som begår vinningskriminalitet m.m. Og så har vi kriminelle strukturer med internasjonale relasjoner – men som først og fremst er lokale. Kriminelle MC-gjenger, høyreekstreme grupper og kriminelle nettverk fra Øst-Europa, hvor aktørene bor og virker lokalt. Politiet må i sin organisering forsøke å finne en balanse mellom hvordan den prioriterer å møte både den lokale og den grenseoverskridende kriminaliteten; en balanse mellom en reaktiv og en proaktiv tilnærming – og en balanse mellom et lokalt generalistpoliti og spesialiserte enheter. Et lokalt og nærværende politi har selvsagt betydning for innbyggernes trygghetsfølelse. Hvis politiet i sin organisering og prioritering fjerner seg for mye fra kommunen, vil det kunne få svært negative konsekvenser for kommunens kriminalitetsforebyggende arbeid – som igjen vil slå tilbake på politiet. Gjennom de siste 10-15 årene har det skjedd enormt mye ute i kommunene med tanke på forebyggende arbeid generelt og på kriminalitetsforebyggende arbeid spesielt – dvs. arbeid rettet inn mot risikoindivider og -grupper. Kommunens innsats hviler på et nært samarbeid med et politi med en lokal forankring, forebyggende perspektiv og en forebyggende kapasitet. Det dreier seg om et lokalorientert politi – som har delt sin kunnskap om lokal kriminalitet, om enkeltpersoner, grupper og nettverk, og i tillegg bidratt med en stadig mer solid fagkunnskap om forebygging. Vi har i dag et politi med mye mer kunnskap om forebygging enn tidligere. Det har vært viktig at politiet har møtt kommunene med kapasitet og kunnskap. Men vel så viktig er det at politiet har påvirket kommunene med sitt forebyggende engasjement. Dette engasjementet har smittet over på kommunen – både ansatte og lokalpolitikere – noe som igjen har virket tilbake på politiet. Dette har gitt resultater: Vi har stadig færre ungdomskriminelle. Og vi har bedre forutsetninger for å gå løs på nye kriminalitetsformer. Kommuneøkonomien har økt betraktelig de siste 25 år, men ikke i takt med oppgavene eller de økte forventningene til omfang av og kvalitet på tjenestene. Dette er forklaringen på hvorfor både kommuneadministrasjon og lokalpolitikere stadig er involvert i nedskjæringer selv om økonomien vokser. Det er for å få plass til alt annet som trenger seg på. Kommunene forsøker å gjøre ting «godt nok», samt å behandle folk med verdighet. Forebyggende arbeid har hatt høy prioritet i de fleste kommuner. Å kutte ned på en SLT-koordinatorstilling, sosiallærer, helsesøster eller fritidsklubbarbeider, er noe lokalpolitikere ugjerne gjør. Men slike stillinger er veldig utsatt hvis presset på kommunene øker enda mer. Og da vendte Carlsson tilbake til hovedpoenget: Hvis politiet organiserer og prioriterer slik at det lokalorienterte og forebyggende politiarbeid svekkes, er sjansen større for at kommunen reduserer sitt forebyggende kriminalitetsforebyggende arbeid tilsvarende. Dette er et uttrykk for gjensidig avhengighet. Politi og kommune er stadig mer blitt integrert i hverandres virksomhet. Dette har vært en villet utvikling. Hva den ene gjør har konsekvenser for den andres arbeid og måloppnåelse. Det er viktig at kommunesektoren er tydelig på dette. Kommunene kan ikke diktere politiet hvordan det prioriterer og driver sin virksomhet, men kommunene forventer at Politidirektoratet, politimestre og stasjonssjefer i sine vurderinger legger stor vekt på de synspunkter som kommer fra kommunene – samt at de forstår kommunens stadig viktigere rolle i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Kommunene og politiet spiller hovedrollen – og da er det viktig at kommune og politi spiller hverandre bedre – og ikke dårligere, avsluttet Carlsson.
Klikk her for å se presentasjonen som ble vist til dette foredraget "Politiet i lokalsamfunnet - et verktøy for tverretatlig samarbeid» var tittelen på politiinspektør i POD, Erling Børstads foredrag. Utdrag fra foredraget: «Politiet i lokalsamfunnet» er en veileder for kommunikasjon og samhandling mellom politiet, kommunen og andre aktører på lokalt og regionalt nivå. Den er ventet ferdig innen kort tid og erstatter PODs publikasjon 12/2005. Den nye utgaven vil være kortere skal publiseres utelukkende på nett. Veilederen skal ta for seg politiets strategi og metoder; «Community policing» på norsk. Både det formelle og det uformelle samarbeidet omtales. Det dreier seg om at samhandling og kommunikasjon er en forutsetning for god og effektiv måloppnåelse og oppgaveløsning. Veilederen tydeliggjør utfordringer, problematiserer hva som hemmer og fremmer samarbeid og kommer med anbefalinger og lenker til veiledende informasjon. Den beskriver kjente utfordringer og anbefaler løsninger. På denne måten vil den kunne tjene som brukermanual for politirådmøtene. Hvert strategisk grep forutsetter et bredt forvaltningssamarbeid.
Klikk her for å se presentasjonen som ble vist til dette foredraget "Kommunetrygghetsprofiler - et enkelt verktøy for å analysere situasjonen lokalt», snakket direktør Erik Nadheim, KRÅD, om. KRÅD definerer en kommunetrygghetsprofil som en systematisk analyse for å få kunnskap om kriminaliteten og andre utrygghetsskapende faktorer lokalt. Målet med en slik profil er å styrke den samlede innsatsen på tvers av etater, organer og profesjoner for å skape trygge lokalsamfunn. KRÅD har utarbeidet en veileder for hvordan ansatte i kommune eller politi kan gå frem for å skape en oversikt over trygghet/utrygghet i egen kommune ved bruk av eksisterende data. For det første har politiet kriminalstatistikk. KRÅD vil lage en årlig oversikt over kriminalitetstallene nasjonalt, regionalt i fylker og politidistrikt og lokalt i kommunene. Den første oversikten er i trykken. Videre gir KRÅD anvisning på hvordan kriminalitetstallene kan kombineres med kommunale statistikker på områder som har med levekår å gjøre; for eksempel skolekostnader, barneverntiltak, utekontakt, skjenkebevilgninger, arbeidsledighet, sosialhjelpskostnader osv. På denne måten kan kommunen lage en analyse av nåsituasjonen og sammenlikne med sin egen utvikling år for år. Eller kommunen kan sammenlikne seg med nabokommunene, noe som ofte er en spore til ekstra innsats. Nadheim illustrerte dette poenget ved å vise utvalgte tall for kommunene med høyest og lavest registrert kriminalitet i hvert av de tre tilstedeværende fylkene, Telemark, Vest- Agder og Aust- Agder. Analysene må bygge på erkjennelse av at årsakene til kriminalitet ofte er komplekse; et samspill mellom organisatoriske, sosiale og økonomiske forhold, lovgivning, fysisk utforming av omgivelser og andre elementer i lokalsamfunnet. En forutsetning for å lykkes med kommunetrygghetsprofilen er at de som deltar i arbeidet også føler en forpliktelse til å gjøre noe med de årsakene som avdekkes. En trygghetsanalyse må ikke bare inneholde informasjon om kriminalitetsbildet, men også opplysninger om sosioøkonomiske faktorer og eksisterende tjenester på området, så vel som informasjon om den sammenhengen som problemene oppstår i. Nytten av trygghetsprofilering har vakt internasjonal oppmerksomhet de senere årene. En slik tilnærmingsmåte kan brukes på ulike myndighetsnivåer. Men med denne veilederen har KRÅD tenkt spesielt på kommunene. Målet med veilederen er å forklare hvordan man lokalt kan bruke ulike data samlet som et redskap for å analysere den lokale situasjonen. Analysen kan gjøres svært enkel, eller den kan inneholde en lang rekke data fra ulike kilder. Enkelte kommuner har egne personer som arbeider med statistikk og analyse. Disse vil kunne gi nyttig hjelp. Uansett må SLT-koordinatoren, andre kommunalt ansatte, politikere og politiet sammen arbeide med profilen.
Klikk her for å se presentasjonen som ble vist til dette foredraget Neste ut var Geir Krogh, politistasjonssjef i Ski. Han snakket om «Organisering av forebyggerinnsatsen - erfaringer fra Follo politidistrikt». Krogh fortalte hvordan de begynte omorganiseringen med å analysere situasjonen. Han fortalte at de tidligere hadde organisert seg slik «at de ikke kunne fange en tyv». Det var for få ressurser og for liten kapasitet. Bemanningen var for lite robust og det var for mange møtepunkter. Derfor ble antallet driftsenheter redusert fra 13 til 2. På denne måten fikk man på plass én patrulje mer. Egne ungdomsetterforskere overtok det forebyggende arbeidet, med tverretatlig samarbeid og individrettede tiltak. Dette erstattet lensmannskontorenes lokale forankring. Seks vaktlag har fordelt syv kommuner fast mellom seg, slik at ansatte i kommunene vet hvem de skal snakke med. Ungdomsetterforskerne har alle u. 18-saker. De ønsker selv å være mye ute i miljøene og satser på tverretatlig samarbeid gjennom politiråd og SLT. Flere av SLT-koordinatorene i distriktet har da også faste kontordager på sin politistasjon. Erfaringene med omorganiseringen etter ett år oppsummerte Krogh slik:
Politistasjonssjef Krogh avsluttet med å si at politiråd og SLT er helt nødvendig for å få det til å virke! Regionråd Follo har ett felles politirådsmøte i året. Hver kommune har to egne politirådsmøter.
Klikk her for å se presentasjonen til Ole Hortemo «Erfaringer fra Kristiansand» snakket både politistasjonssjef Ole Hortemo og kriminalitetsforebyggende koordinator Olaf Haugen om. Utdrag fra Hortemos foredrag: Kristiansandpolitiets lokale forankring blir ivaretatt gjennom fast deltakelse i politiråd, i rådmannens ledergruppe, i formannskapet og i «Krimgruppen». Politiets «Årshjul» viser at de har ca. 35 faste felles møtearenaer i lokalsamfunnet pr år. To viktige suksessfaktorer som trekkes fram er barnevernvakten og ungdomsteamets samlokalisering med politiet og ukentlige, tverrfaglige samarbeidsmøtene på operasjonelt nivå; de såkalte ”torsdagsmøtene”. Risikomomenter, slik Kristiansandpolitiet ser det, vil være at innsnevring av ansvarsområdet for lokalt politi vil gi redusert innflytelse i kommune og lokalsamfunn. Oppsplitting av ansvar svekker helhetstenkingen. Økt deltakelse i turnustjeneste vil gi færre dedikerte forebyggere. Utdrag fra Olaf Haugens foredrag: Samlokaliseringen av politi, barnevernsvakt og ungdomsteam har skapt mange flere ungdomskontrakter, flere kjernegrupper og den har også bidratt til utgivelsen av «Trendrapporten». Når det gjelder de konstruktive torsdagsmøtene der de ulike etatene møtes, stilles ofte spørsmålet «Hva er best for denne ungdommen nå og framover?» og det tas stilling til «Hvem gjør hva?», for å få til positiv endring hos ungdommen. Haugen trakk frem følgende suksessfaktorer:
Han understreket at kommunen ikke greier å drive forebygging alene.
Klikk her for å se presentasjonen som ble vist til dette foredraget «Forebyggende arbeid i Telemark, prosesser og erfaringer», snakket politioverbetjent Anne Strand om. Hun forklarte hvordan man i Telemark hadde implementert forebygging i politiets virksomhetsplan, ogunderstreket viktigheten av at forebyggingen forankres på alle nivåer. Tydeligere forankring er ikke bare fagre ord. Ny organisasjonsstruktur og nye ledere på alle nivåer gir nye muligheter. Det er opprettet stab for etterretning og analyse. Dette bidrar i arbeidet med å rigge organisasjonen i proaktiv retning. Intensjonen med organisasjonsutviklingsprosessen er helhetlig satsing og forutsigbarhet i samarbeid med problemeierne. Forebyggende koordinator hos politiet:
Forebyggende koordinator er prosessveileder i både det strategiske og operative arbeidet. Strand mente at politiet i stor utstrekning er motor i det forebyggende samarbeidet med andre. Hun gjorde rede for hvordan politiet vil styrke samarbeidet frem mot sommeren 2012 på et strategisk nivå:
Hun gjorde også rede for hvordan politiet vil styrke arbeidet på et operativt nivå:
Strand ønsket å videreutvikle SLT-samarbeidet fordi det har en sentral rolle i politiets tre satsningsområder: Kunnskapsstyring, tidlig intervensjon og samarbeidsrelasjoner.
Klikk her for å se presentasjonen som ble vist til dette foredraget «Erfaringer fra Kragerø», ved SLT-koordinator Eli Mentzen. Utdrag fra hennes foredrag: Det er bygget opp et godt samarbeid mellom de ulike kommunale virksomheter og Kragerø politistasjon. Kragerø har et velfungerende politiråd, og et arbeidsutvalg i SLT som går på skinner. Et eget ungdomsteam har god kontroll over ungdomsmiljøet. Det er etablert et tett samarbeid mellom ungdomsskolene og politiet. Det samme gjelder for videregående skole og politiet. Politiet og barneverntjenesten har også fått til et godt samarbeid. Erfaring viser at barn og ungdom, med problemer som angår både politi og barnevern, er særlig sårbare. Slike saker krever derfor gjensidig tillit mellom de som arbeider med sakene. Det jobbes for øvrig også bra med ruskontrakter for enkeltungdom, med klar fordeling på ansvarsområdene mellom politi, helsestasjon og barneverntjenesten. I Kragerø er man opptatt av at innbyggere skal føle seg trygge på at politiet er der for dem. Det er viktig med nærhet til politiet – som kjenner de innbyggerne de skal være politi for. Videre er det stort fokus på trygg sommertrafikk, da sommeren bringer med seg en befolkningsøkning på 300 %. Det krever et politi som er i nærheten. I forbindelse med omorganiseringen innen politiet knytter det seg, ifølge Mentzen, noen bekymringer til hva slags politi man vil få i Kragerø i framtida. Hun reiste også et spørsmål om hvordan det kriminalitetsforebyggende arbeidet vil bli ivaretatt hvis politiet blir mer sentralisert.
Paneldiskusjon: Konferansen ble avsluttet med en paneldiskusjon: «Kan vi organisere oss til en tryggere hverdag?». Debattleder var seniorrådgiver i KS Geir Sønstebø. Deltakere i panelet var politimestrene Anne Rygh Pedersen og Kirsten Lindeberg, ordfører Helge Sandaker fra Marnardal og kriminalitetsforebyggende koordinator i Kristiansand, Olaf Haugen. Ordfører Sandaker sa at han opplevde litt av det samme som Kragerø hadde fortalt om, noe som gjør ham bekymret. Han savnet at politiet omtaler operativ tjeneste, med synlighet og tilgjengelighet, som forebyggende. Han viste til at det var viktig å lage en samarbeidsavtale med politiet som er gjensidig forpliktende. Politimesteren i Agder, Kirsten Lindeberg, sa at det var et mål å få flere politipatruljer ut, men at det samtidig var et overordnet mål å få økonomien i balanse. Hun pekte derfor på at det ville være mulig å få mer struktur i arbeidet ved å organisere etter SLT-modellen. Hun slo derfor fast: Ja, vi kan faktisk organisere oss til mer trygghet. Men det er viktig med en felles forventningsavklaring, tilpasset politiet og den enkelte kommune. Hun var derfor sterk tilhenger av formaliserte samarbeidsavtaler. SLT-koordinator Olaf Haugen pekte på at struktur må ha et innhold for å virke. Det er ikke nok å peke på SLT. Det er også viktig at politiets forebyggere er på jobb på dagtid, da deres samarbeidspartnere i kommunen er på jobb. Politiinspektør Collett Sælør fortalte at de i arbeidet med stortingsmeldingen om politiet ville rette oppmerksomheten både mot generelle tiltak og mot personorienterte tiltak. Livsvilkårenes betydning for kriminalitet vil bli omtalt. Meldingen vil favne aldersmessig bredere enn det SLT-modellen i utgangspunktet gjør. Politimester Anne Rygh Pedersen slo fast at ingen noen sinne har foreslått å flytte polititjeneste fra Kragerø, men tvert imot å styrke ved å slå sammen med omliggende lensmannskontor. Hun pekte også på at trygghetsfølelse er subjektivt, slik at innbyggerne i Skien er mer engstelig for å bli utsatt for vold enn innbyggerne i sentrale Oslo-strøk, der den faktiske risikoen er langt større. Til dette repliserte ordfører Sandaker at tjenester kan leveres sentralt, men trygghet må skapes lokalt! |
