Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

I løpet av 2008 skjedde det noe i et ungdomsmiljø i Røyken kommune. Politiet opplevde en brå økning i anmeldelser av ungdom under 18 år.

De fikk også inn bekymrede meldinger og tips: Det hadde dannet seg en gruppe ungdommer som på kort tid sto bak flere forhold, noen av dem svært alvorlige.

Det handlet om grov vold, drapstrusler, omfattende hærverk og tyveri. Verken kommunen eller politiet hadde erfaring med slike typer problemer fra før.

Dette var noe nytt i den fredelige bygda på Hurumlandet.

FIRE NØKKELPERSONER: Politioverbetjent Sigrid Lie, SLT-koordinator Susanne Vist, ordfører Rune Kjølstad og rådmann Georg Smedhus. (Klikk for å gjøre bildet større)

Klikk her for å lese om fjorårets prisvinnere: Sola kommune

Og det krevde rask reaksjon: Bekymringsmeldingen fra politiet ble straks tatt på alvor av alle hjelpeinstansene som arbeider med barn og unge. Den kom først til SLT-koordinator Susanne Vist, som samordner de kriminalitetsforebyggende tiltakene i Røyken kommune.

I løpet av kort tid var skolene koblet inn, og kunne drøfte problemene med instanser som barnevernet, hjelpetjenestene og det lokale lensmannskontoret.

Kriminalitetsforebyggerne i Røyken gjorde så flere grep som skulle vise seg å være effektive.

• De innhentet råd fra en av Norges fremste ekspert på antisosiale gjenger

• De foretok en grundig kartlegging av ungdomsmiljøet for å styre innsatsen

• De inviterte handelsnæringen til miniseminar om nasking og anmeldelser

• De tok aktivt i bruk Konfliktrådsbehandling og politiets egen bekymringssamtale

• De tok i bruk Borgestadklinikkens spisskompetanse om rusforebygging

• De arbeidet for å unngå medieoppslag som kunne gi status til de unge lovbryterne

• De inviterte en advokat til å holde foredrag om barnevern, taushetsplikt og forvaltning

• De tok erfaringene videre i et ambisiøst prosjekt for å forbedre kommunens hjelpetjenester til barn og unge med sammensatte behov

Dette er noen av bitene i det omfattende puslespillet som ble lagt for å skape en ny og tryggere hverdag i lokalmiljøet. Og det nyttet. Den forebyggende innsatsen ga resultater.

Halvannet år senere var den svært urolige situasjonen i ungdomsmiljøet igjen tilbake til det normale.

"Gjør ikke alt perfekt"

- Vi vet at situasjonen er sårbar, og at utviklingen på nytt kan gå i en uønsket retning. Vi er ikke en kommune som gjør alt perfekt og tar alle utfordringer på strak arm, understreker Susanne Vist. 

- Men vi er glade for at vi lyttet til rådet vi fikk fra Gunnar Bjørnebekk ved Atferdssenteret om å gripe inn umiddelbart, og utnytte det faktum at utviklingen ikke hadde gått altfor langt.

- Når flere etater skal arbeide raskt mot samme mål, vil det alltid være motstridende interesser. I denne saken var det å hente inn ekspertise utenfra en viktig suksessfaktor. Der fikk vi helt konkrete råd om hva som har vist seg å fungere i slikesituasjoner, og fulgte disse, forteller Susanne Vist.

Setter seg alltid høyere mål

Her ligger mye av Røykens styrke i det kriminalitetsforebyggende arbeidet: En kommuneledelse som setter klare mål for tverrfaglig forebygging, og fagpersoner som ikke venter med å hente inn eksterne ressurser der det trengs.

Når forebyggerne i tillegg arbeider systematisk på tvers av etatsgrenser gjennom SLT-modellen, når de langt.

Men aldri langt nok. Det er en holdning som går igjen i Røyken kommune: Det er alltid noe som kan gjøres bedre.

Møter eller samarbeidsfora som over tid viser seg å ikke skape resultater, legges ned. Nye arbeidsmåter tas i bruk når situasjonen krever det. Hver fjerde måned skal SLT-koordinatoren rapportere til kommuneledelsen på målene som er satt opp.

Bruker erfaringene til å finne nye veier

Slik klarer det forebyggende samarbeidet i Røyken å utvikle seg videre.

Susanne Vist er opptatt av at kommunen skal sette erfaringene de gjør i system, og bruke dem til å bli bedre der det trengs mest.

Målet er å komme langt tidligere inn med riktig hjelp til barn og unge med sammensatte behov. Nøkkelordene er helhet og sammenheng i tjenestene som kommunen skal gi til unge mellom 0 og 23 år. 

Derfor har SLT-koordinatoren de siste to årene ledet prosjektprogrammet "Fullt og helt". Her har mange sentrale fagfolk i kommune og politi arbeidet hardt for å finne nye måter å arbeide sammen på.

Røykenmodellen: "Rett hjelp til å mestre livet"

Resultatet er nå lagt fram som Røykenmodellen. Den skal hjelpe barnehager, skoler, helsesøstre, psykisk helse, PPT, barnevern og politi til å bli bedre på flere områder:

• Når flere etater gir tjenester til barn og unge, skal de gis som en sammenhengende helhet - ikke som mange separate programmer

• Når et barn eller en ungdom får problemer, skal hjelpetjenestene oppdage det tidligere og være raskere til å gripe inn

• Når flere av hjelpetjenestene arbeider sammen, skal de som får hjelp få færre personer å forholde seg til

Logikken bak er enkel: Hvis Røyken når målene Røykenmodellen setter seg, vil de etterhvert se færre alvorlige og omfattende saker. Da vil flere få hjelp til å løse problemene før de vokser seg for store, og presset på hjelpetjenestene blir mindre.

Det betyr ikke bare kortere ventelister for de som trenger hjelp, men også reduserte kostnader - både økonomisk og menneskelig.

Raskere inngripen er god investering

- I dag er det en lang rekke etater som arbeider inn mot barn og unge, med ulike programmer og løsninger. Flere av dem kommer dessverre for sent på banen, og ikke alle har god nok effekt. Nå vil vi velge ut de beste metodene og samle oss om disse, forklarer Susanne Vist. 

Resultatet er nå i ferd med å settes ut i livet: Lokale oppvekstteam rundt skoler og nærområder skal samle alle de viktige tjenestene, og sørge for at de tenker og handler slik de sammen er blitt enige om å gjøre.

Alle som ser tilbake til 2008, ser hvor markant Røyken kommune på kort tid har styrket sitt arbeid med kriminalitetsforebyggende tiltak.

Disse grepene er til inspirasjon for andre kommuner, og gjør Røyken til en verdig mottaker av Regjeringens kriminalitetsforebyggende pris for 2011.

ORDFØREREN: Forebygging har topp prioritet

Ordfører Rune Kjølstad er stolt over at Røyken var blant de første som ansatte SLT-koordinator på full tid. I 2010 sørget han for at kriminalitetsforebygging ble tatt inn i kommunens øverste plandokument.

- På den måten kan selv ikke rådmannen si at det er andre oppgaver som må prioriteres foran forebyggingen. Nå er det er fastsatt mål, forankret helt på toppen. Og som ordfører er det betryggende å se at de forebyggende tiltakene er lagt inn i et gjennomtenkt system på tvers av etatene.

RÅDMANNEN: Tidlig innsats avgjørende

Rådmann Georg Smedhus er opptatt av de forebyggende tiltakene på flere plan. For ham handler det både om at kommunen skal gi innbyggerne best mulig hjelp, og at kommunen skal forvalte midlene sine med klokskap.

- I dag bruker hjelpetjenestene i vår kommune fortsatt for mye midler på møter, koordinering og utredning i en rekke ulike instanser. Mye av dette kunne vært unngått om barna det gjelder hadde fått hjelp tidligere, før problemene blir så store at barnevern og et større hjelpeapparat må settes inn. Det arbeider vi med nå. Det er bra for familiene som får bedre hjelp tidligere, og det er i tillegg bra for kommuneøkonomien.
 

POLITIET: Vi kan ikke løse problemene alene

 Politioverbetjent Sigrid Lie ved Røyken lensmannskontor kjenner hjelpetjenestene i kommunen fra innsiden.  I 2006 fikk hun permisjon fra politiet for å fungere som Røyken kommunes SLT-koordinator. I dag er samarbeidet mellom kommunen og politiet tett og nyttig.

- Utfordringene vi møtte i 2008 viste oss tydelig at politiet ikke kan løse en slik situasjon alene. Det er mange som arbeider inn mot familiene det gjelder. Og skal vi løse en slik utfordring, må alle samordne innsatsen. For oss i politiet ble det også klart hvor viktig det er å ikke vente og se, men gå direkte inn for å kartlegge hvilke personer som er drivkreftene - og hvordan vi kan hjelpe dem ut av det.
 

FORSKEREN: Røyken har arbeidet godt

- Det er ikke ofte at jeg får en så detaljert og utfordrende oppgave servert, som den jeg fikk fra Røyken høsten 2008, sier atferdsforsker Gunnar Bjørnebekk ved Atferdssenteret i Oslo. Han er en av Norges ledende eksperter på antisosiale gjenger.

- Jeg så straks at dette var noe jeg gjerne ville bruke tid på. I denne kommunen var det tydelig grobunn for samarbeid på tvers av instanser. Det så jeg allerede på det første møtet, der alle relevante kommunalsjefer og samtlige ungdomsskolerektorer møtte opp. Alle som har jobbet med tung gjengproblematikk vet at dette er helt nødvendig for å lykkes. Røyken har arbeidet godt med å kartlegge, systematisere og samordne tiltakene sine. De har i tillegg sørget for å legitimere tiltakene både i lærerkollegiet og personalet i barnehagene, blant foreldre, politikere og presse, sier Bjørnebekk.

Røyken ba forskeren vise hva slags tiltak som har dokumentert positiv, negativ eller ingen effekt på den typen problemer de sto ovenfor. På den bakgrunnen valgte de sine metoder. Bjørnebekk har lenge brent for løsningene som nå tas inn i Røykenmodellen, og ser fram til å følge det forebyggende arbeidet i årene som kommer.

KOORDINATOREN: Susanne Vist er SLT-koordinator i Røyken kommune i 100% stilling. Med sin bakgrunn fra organisasjonsarbeid og sans for systematikk, har hun lagt ned mye viktig arbeid i Røykenmodellen - som nå endrer måten Røyken organiserer sine hjelpetjenester på.