I denne avdelingen av nettsidene våre vil vi bygge opp en oversikt over aktuell forskning og kunnskap som kan være nyttige for alle som er interessert i kriminalitet og kriminalitetsforebygging.

Under menyen "Forskning" får du en veiledning til hvordan du finner fram i kriminalitetsstatistikken, og du kan også se sammendrag av aktuelle forskningsrapporter - med link videre til kildene. Videre har vi satt opp en bred oversikt over kurs og konferanser på fagfeltet, samt en fyldig samling med tips til faglitteratur. Bøkene er sortert på tema, og vi setter pris på tips om nye bøker som bør inn på lista.

KRÅD har selv publisert en rekke temahefter og fagskrifter, som du finner under "Våre publikasjoner". Informasjon om Politihøgskolens videreutdanning i kriminalitetsforebygging er også på plass under "Utdanning", og nyttige lenker fordelt på emner hører også med. Se også gjerne på vår YouTube-kanal - med foredrag fra KRÅD-konferansene fra og med 2009.

Har du tips til nye forskningsprosjekter som bør være med på våre sider? Nyttige konferanser eller aktuelle bokutgivelser? Send en epost med tipset til vår kunnskapsredaktør Arnt Even Hustad på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen !

I forskning og fagartikler møter du en del begreper som kan være nyttige å avklare. Her er en kortfattet gjennomgang av noen av dem:

Foto: Sobriquet/Flickr/CC

Forebygging og kriminalitetsforebygging.

Begrepet forebygging har sin opprinnelse i helsevesenet og defineres og brukes på foreskjellige måter av ulike faggrupper. Det gjør også begrepet kriminalitet. Når de to ordene sammenføyes, blir forståelsen av dem fort forvirrende. Før vi begynner å gjøre noe på den arenaen må vi bestemme oss for hva vi legger i begrepet. Det betyr at vi i praksis må velge noe og velge bort noe annet.

Proaktiv og reaktiv forebygging

Kriminalitetsforebygging kan skje både proaktivt og reaktivt. Den reaktive som settes inn ETTER at et lovbrudd har skjedd står først og fremst politi, rettsvesen, fengsel og annen kriminalomsorg for. Proaktiv forebygging er den som settes inn FØR det skjer lovbrudd - med sikte på at det ikke skal skje. Å utvikle, samle og spre slike tiltak er KRÅDs hovedoppgave.

Primær, sekundær og tertiær forebygging 

Dette er kriminologiens inndeling av det forebyggende arbeidet. Primærforebyggende tiltak er det holdningsskapende arbeidet. Tiltak av denne kategorien er ofte identiske med tiltak som betegnes som proaktive. Sekundærforebyggende tiltak er ofte både proaktive og reaktive og har til hensikt å snu en uheldig utvikling i tide.  Tertiærforebyggende tiltak settes inn når det allerede har skjedd lovbrudd og noe må gjøres for å hindre tilbakefall. 

Situasjonell forebygging

Dette er forebyggende tiltak som tar utgangspunkt i situasjoner hvor kriminalitet er en mulighet. Drosjekøer, parkeringsplasser, utesteder ved stengeting, natt til syttende mai - for å nevne noen. Disse tiltakene omtales meget oftere enn de langsiktige holdingsskapende tiltak som ideelt segg skulle overflødigjøre situasjonelle tiltak.

Byggende og forebyggende

Det foregår mye godt barne- og ungdomsarbeid i Norge, men det er feil å kalle dette kriminalitetsforebyggende arbeid. Kråd skiller derfor mellom byggende og kriminalitetsforebyggende arbeid.
Byggende tiltak er alle gode oppveksttiltak hvis hovedanliggende er å skape gode livsvilkår for barn og unge. Jo bedre de byggende tiltakene fungerer, desto mindre behov vil det være for direkte kriminalitetsforegbyggende tiltak.

Rusforebygging

Rusforebyggende tiltak overlapper i mange tilfeller kriminalitetsforebyggende tiltak. Godt rusforebyggende arbeid vil vanligvis også ha kriminalitetsforebyggende effekt. Rusproblemer henger nøye sammen mede ulovlig virksomhet av ulike slag.