Hells Angels ble startet etter annen verdenskrig av desillusjonerte veteraner. Kim Kliver mener at myndighetene i både Danmark og Norge må være oppmerksomme på dette faktum, fordi begge land er igjen i en situasjon der det kommer en rekke soldater kommer hjem fra krig i Afghanistan med store problemer med å omstille seg til et fredelig og normalt liv.

 

Klikk her for å komme til innholdsoversikten

 

 

---

 

 

Christian Klement, Justisministeriet: “Rockere, bander og risikofaktorer”

Christian Klement arbeider, som foregående foredragsholder Lindstad, i Justisministeriets Forskningsenhed. Han presenterte en undersøkelse som ble offentliggjort i januar 2011. Rapporten, som blant andre er utarbeidet i samarbeid med Britta Kyvsgaard, kan du lese her. Formålet med undersøkelsen var å finne ut:

• Hva som karakteriserer medlemmer av rockergrupper/bander sammenliknet med andre kriminelle.
• Hvordan rockergrupper/bandenes kriminelle nettverk ser ut.
• Hvordan omfanget og arten av medlemmenes kriminalitet ser ut før og etter at man er blitt medlem.

I alt inngår 1.146 personer i undersøkelsen. Alle er menn. To tredeler er medlemmer av RB, resten i andre kriminelle gjenger. Det har også vært en kontrollgruppe, matchet på kjønn, alder, etnisitet og kriminell belastning.

Det største antallet personer som inngikk i undersøkelsen hadde tilknytning til Hells Angels, enten direkte eller i form av støttegrupper, herunder AK 81(Alltid Klar 8 = H 1 = A). Hovedtyngden av bandemedlemmene i undersøkelsen var mellom 20 og 40 år. Men for de kriminelle uten bandemedlemskap dominerte i aldergruppene under 20 år og over 50.

Enkelte funn fra undersøkelsen:

• Det å stå utenfor arbeid eller tiltak er en risikofaktor.
• Færre av medlemmene i rockerbandene var i arbeid enn personene i den kriminelle kontrollgruppen.
• Det er tvert imot ikke en risikofaktor å ha fått psykiatrisk behandling.
• Den kriminelle kontrollgruppen hadde en litt større andel av personer med fedre med kriminell bakgrunn enn rockerbandene, hhv 44 % og 40 %.
• For medlemmene i rockerbandene var flertallet vokst opp i leilighet, mens for den kriminelle kontrollgruppen var flertallet vokst opp i eget hus.

Oppsummeringsvis sa Klement at etter at personer ble medlem av rockerbander, skjedde det en økning av den registrerte kriminaliteten, særlige forhold med de strengere straffene (over 12 år). Man kan si at bandene virker som en kriminalitetsforsterker. Men det var ingen store forskjeller mellom de som ble medlemmer av rockerbander og den kriminelle kontrollgruppen med tanke på bakgrunn og risikofaktorer.

Klikk her for å se Christian Klements presentasjon

 

Klikk her for å komme til innholdsoversikten

 

 

---

 

 

Jonas Markus Lindstad, Justisministeriet: “Rekrutteringen af børn og unge til organiserede bander”

Jonas Markus Lindstad arbeider i Justisministeriets Forskningsenhed. Han presenterte foreløpige resultater fra en ikke-sluttført undersøkelse. Formålet med undersøkelsen er å få mer kunnskap om hvorfor noen går inn i rockerbander og andre kriminelle grupper. En rapport er planlagt presentert i juni 2011.

Undersøkelsen er forankret i forskernettverket Eurogang. Den omfatter spørsmål til ca 1900 skoleelever i 7. – 10. klasse ved 18 særlig utvalgte skoler, det vil si skoler hvor noen elever erfaringsmessig rekrutteres til gjenger.

Lindstad pekte på følgende faktorer som øker risikoen for at ungdom slutter seg til kriminelle gjenger:

• De er gutter.
• De har lav selvkontroll.
• Det er manglende foreldrekontroll.
• Svake sosiale verdier.
• Liten følelse av skam.
• De har mange kriminelle venner.
• De bruker ofte rusmidler.
• De ferdes i risikomiljøer.
• Større gutter bestemmer.

En rapport om “næste led i fødekæden (dvs rekrutteringen) til de organiserede bander” er planlagt i 2012.

Klikk her for å se Jonas Lindstads presentasjon

 

Klikk her for å komme til innholdsoversikten

 

 

---

 

 

Jonas Mannov, Det kriminalpræventive råd (DKR): “Danske erfaringer med forebyggelse af rekruttering til rockerbander"

Jonas Mannov fortalte at Det Kriminalpræventive Råd har gjennomført en undersøkelse som grunnlag for å beskrive forskjellige tilbud som kan inngå i forebygging og bekjempelse av rockerbander og kriminelle grupperinger mer generelt.

Undersøkelsen, en erfaringsinnsamling, skulle presenteres uken etter KS-seminaret, den 29. mars. Rapporten finner du på DKRs hjemmeside, her.

DKR har i rapporten tatt temperaturen på de kommunale erfaringer med å forebygge bandekriminalitet blant unge. Rapporten viser at der er mange gode initiativer i gang, men at man mange steder mangler en samlet strategi og koordinering av arbeidet.

Rapporten rommer en rekke gode, konkrete eksempler på kommunale innsatser sammen med en rekke anbefalinger fra Det Kriminalpræventive Råd om hvordan arbeidet kan drives. Formålet med rapporten er å få spredt de gode eksempler ut til kommunene. Det pekes på at det er behov for at styrke koordineringen av innsatsen, hvis man virkelig skal bremse tilgangen til bandene. DKR mener at lokale råd bør få en aktiv og koordinerende rolle med tanke på bandeinnsatsen, sa Jonas Mannov. Han illustrerte hvordan innsats kan lykkes, med det han omtalte som solskinnshistorier fra Esbjerg, Randers og Horsens.

Det Kriminalpræventive Råd mener at lokale banderåd har potensiale til at spille en stor rolle i forebyggelsen av bander. Med bakgrunn i rapporten, som bygger på 37 intervjuer med nøkkelmedarbeidere i 27 kommuner, har DKR oppstilt fire anbefalinger:

1. Hver kommune bør ta stilling til om det er hensiktsmessig å ha et “banderåd” i kommunen, eller om arbeidsoppgavene bedre løses i andre lokale samarbeidsorganer, f eks SSP-utvalg (SSP = skole, socialvæsen og politi, danskene motsats til det norske SLT-samarbeidet) eller lignende.
2. Forståelse for hva en bande er. At de spenner fra organiserte, kriminelle grupper til grupper av unge som begår kriminalitet for å vise sig. En uavklart, felles forståelse av hva en bande er, gjør det vanskelig å målrette arbeidet. Anbefalingen er derfor at man skaper en felles forståelse av hva man lokalt mener med begrepet “bander”.
3. Bruk en helhetsorientert tilgang i det kriminalitetsforebyggende arbeidet, og tenk ikke kun i sosialpedagogiske tiltak. Byplanlegging, involvering av foreldrene, misbruksforebygging etc. bør vurderes. Det Kriminalpræventive Råd har utviklet en modell som kan inspirere til innsats på alle nivåer. Modellen finnes i den nye Banderapporten.
4. Det er viktig å foreta en grundig innsamling av kunnskap lokalt, så man avdekker problemets omfang og karakter, før innsatsen settes i gang. Lokalrådet kan ta utgangspunkt i forskjellige typer kunnskap, f eks politiets statistikk og andre fagfolks kunnskap og erfaringer.

Jonas Mannov avsluttet med “tre budskaper fra Danmark”:

• Forsøk å balansere mellom å redusere rockerbandenes synlighet og å ha nødvendig oppmerksomhet på problemene.
• Det er lett å miste oppmerksomheten på det forebyggende arbeidet hvis det oppstår voldelige konflikter mellom gruppene. Men nettopp i disse periodene er det grobunn for viktig mobilisering av det sivile samfunnet!
• Husk fundamentet: Samfunnet må tilby ungdommen alternativer til tilværelsen i rockerbandene. Men skremselspropaganda er ofte kontraproduktivt.

En særlig utfordring er “rockerkonfliktens mobiliseringspotensiale”, mente Mannov. Hells Angels fremstiller konflikter som en kulturkamp, fortalte han, hvor de selv kjemper mot innvandrere som “med terror, trusler og vold holder uskyldige danskere; børn, unge og ældre af alle racer og begge køn, i et frygtens jerngreb”. Som et resultat av dette er det ikke MC-miljøene som er de viktigste rekrutteringsarenaene for rockerbandene, men hooligan-miljøene.

Klikk her for å se Jonas Mannovs presentasjon

 

Klikk her for å komme til innholdsoversikten

 

 

---

 

 

Lea Bryld, leder for Center for Sikker By: “Københavns Kommunes Sikker By Program”

Lea Bryld er leder for Center for Sikker By, som nå har knyttet til seg den tidligere politisjefen Per Larsen som rådgiver (se referat over). Senteret er underlagt København kommunes Økonomiforvaltning.

Bryld fortalte at rockerbander lever stille og velordnet i København. Det største problemet er innvandrerbandene. Som Kim Kliver fortalte i sitt innlegg, er det i alt 1665 registrerte medlemmer av rockerbander i Danmark. Av disse er 343 i København. “Sikker By” kom på dagsorden i 2008 etter omfattende ungdomsopptøyer med ødelegger og påsatte branner, etter sigende i protest mot politiets visitasjoner. Da ble kriminalitet en kommunal virkelighet. Dette skapte en politisk etterspørsel etter målrettede og synlige aktiviteter, gjennom samarbeid på tvers av etater og organer. Bandekrigene har blusset opp i 2011 og kulminerte med drapet på to 19-åringer i mars.

Københavns syv borgermestre besluttet i april 2010 en felles ramme for en sammenhengende kriminalitetsforebyggende og trygghetsskapende innsats: Sikker By Programmet. Dette omfatter fire felles mål og fire tverrgående, strategiske innsatsområder skal skape retning for arbeidet. En felles modell for evaluering og effektvurdering av alle kriminalitetsforebyggende innsatser skal sikre fokus på resultater og verdi. Programmet omfatter aktiviteter for i alt 240 mill DKK årlig i driftsomkostninger.

Styrende for innsatsen er statistikk for trygghet og kriminalitet. Driftsomkostningene ved denne form for “crime mapping” er 1 mill DKK årlig. En særlig utfordring er tall for København som viser at unge mellom 18 og 25 år står for en stor andel av kriminaliteten. Forebyggende innsats kan derfor ikke bare rettes mot yngre aldersgrupper.

København har følgende visjoner og innsatsområder for Sikker By:

1. Lokal innsats og borgerdialog. Det vil si å være til stede lokalt med fokus på trygghet og koordinering sammen med lokale krefter.

Den lokale innsatsen tar utgangspunkt i de lokale problemer og resurser. Ved å hjelpe lokale krefter og beboere med å skape varige løsninger, øker tryggheten.

Eksempler på aktiviteter kan være oppmerksomhet rettet mot spesielle Hotspots, Partnerskab mellom ungdom og lokalmiljø, boligsosiale helhetsplaner og områdefornyelse.

2. Særlig innsats for unge under 18 år. Det vil si å ta tidlig ansvar sammen med foreldrene for utsatte barn og unge, slik at de får en god start på livet, uten kriminalitet.

En rekke barn og unge i København får ikke tilstrekkelig utbytte av de tilbud som stilles til rådighet via dagsentre, skole, fritidstilbud etc. De mangler grunnleggende kompetanse og ferdigheter og har dårlige muligheter for utdannelse og job. Kommunen har løpende oppmerksomhet på utsatte barn og unge under 18 år.

Kommunen har dessuten en rekke særlige prosjekter og initiativer, for eksempel: Second chance – alternativt skoletilbud, Den Korte Snor, Gadeplansarbejde og kampanjen 'Er du bekymret for et barn'.

3. Særlig innsats for unge over 18 år. Det vil si å hjelpe utsatte og kriminelle unge til å forlate de kriminelle miljøene og i stedet inngå i positive samfunnsfellesskap.

Statistikken viser at ungdomskriminalitet i overveiende grad begås av de mellom 18 og 25 år. Derfor har København utvidet den kriminalitetsforebyggende innsats for denne målgruppe med bl a følgende aktiviteter:

Væresteder for unge mellom 18 - 25 år: Pluscenter Cph: Værestedene skal skape trivsel og positiv utvikling for de unge, ved dels å gi dem et attraktivt alternativ til ’gademiljøet’ og kriminalitet og dels ved å hjelpe dem videre med arbeid eller utdannelse.

Exitprogram: Exitprogrammet henvender sig til unge i alderen 18 - 25 år, som enten er tilknyttet bandemiljøer i København eller er involvert i, siktet eller dømt for alvorlig eller personfarlig kriminalitet, og som ønsker å forlate kriminalitet og få en ny start.

SSP+: Utvidelse af SSP-samarbeidet (SSP = skole, socialvæsen og politi, danskene motsats til det norske SLT-samarbeidet) til også at omfatte unge mellom 18 og 25 år.

4. Tryghet for kommunens ansatte og stabil drift. Det vil si å ta hånd om medarbeidernes trygghet i byrommet, og sikre fortsatt drift av kommunale institusjoner i situasjoner med uro.

Kommunens medarbeidere skal trygt kunne gå på arbeide. Ingen institusjoner skal stenge hvis det oppstår uro i et område av byen, og borgerne skal fortsatt kunne motta hjelp fra kommunen. Dette gjøres blant annet ved:

Synlig sikkerhet: Hjemmepleiens ansatte har hvite overtrekksvester som kan anvendes i særlige situasjoner og tydelig markerer at det er tale om kommunens medarbeidere.

Effektivt beredskap: Der er utarbeidet beredskapsplaner i kommunens organer og på alle arbeidsplasser. Planene sikrer at kommunen vet hvordan man skal reagere i tilfelle av f eks brann og krisesituasjoner.

Direkte kontakt til politiet: En rekke ansatte har fått utlevert direkte telefonnumre til politiets bandeenhet. Dette kan anvendes også i ikke-akutte situasjoner.

Lea Bryld avsluttet med å gjøre rede for Sikker By Programmets fire effektmål:

1. Det oppnås en stigning i tryggheten i København, slik at antallet områder med behov for en markant eller intensivert innsats ifølge Tryghedsindeksen faller med minimum 50 %.
2. Andelen av 14 - 25-årige i Københavns Kommune, som siktes for personfarlig eller alvorlig kriminalitet, skal være på nivå med, eller lavere enn gjennomsnittet for, Danmarks fire største kommuner.
3. Minimum 60 % af alle 18 - 25-årige som har gjennomført kommunens Exit-program, skal i minst en periode på 2 år efter programmets avslutning ikke være dømt for alvorlig eller personfarlige kriminalitet.
4. Ingen institusjoner eller servicetilbud skal stenge ved episoder med uro eller krise i et område. Målet gjelder for hele perioden 2010 – 2014.

Klikk her for å se Lea Brylds presentasjon

 

Klikk her for å komme til innholdsoversikten

 

 

---

 

 

Tidligere chefinspektør i Nationalt Efterforskningsscentrum (NEC) Per Larsen: "Center for sikker by"

Neste mann ut var Per Larsen, Kim Klivers forgjenger som leder for NEC. Etter 43 år i politiet ble han pensjonert i fjor, og arbeider nå som rådgiver i Københavns “Center for Sikker By”. Der er Larsens oppgave bl.a. å bygge bro mellom ulike aktører, særlig i SSP-samarbeidet (SSP = skole, socialvæsen og politi, danskene motsats til det norske SLT-samarbeidet).

Per Larsen skal bl.a. være med til at utvikle en samlet, tverrgående strategi for kommunens forebyggende innsats overfor bandene. Han fungerer som sparringspartner og rådgiver for København kommunes nye bandeenhet, og for overborgermester Frank Jensen i spørsmål om forebyggelse av rockerkriminaliteten.

Larsen startet med å gjenta noe han også har fremholdt som sentral politileder: Vi kan ikke straffe oss ut av problemene med RB-kriminaliteten! Skal innsatsen lykkes, kan ikke kommunene lene seg tilbake og overlate alt til politiet. Med grunnlag i politiets analyser av hvor skoen trykker, må innsatsen kanaliseres gjennom et “tet, tet samspild”.

Larsen fortalte at det er en fantastisk etterspørsel etter politiet lokalt. Det er derfor viktig at politiet har lokalkunnskap og er lokalbasert. Felles plattform og felles respekt fremholdt han som viktig for å spille godt sammen.

For sitt nye ansvar i København kommune, fremholdt han “De tre B’er” som styrende for arbeidet: Beskefdigelse, børn og bander.

Larsen pekte på at medienes dekning av RB er problematisk. For det første skaper dekning og språkbruk unødvendig frykt, fordi bandene “går jo stort sett løs på hverandre”.

Larsen fremhold følgende formål med Københavns Sikker By Program:

• Samordne all positive innsats i København, noe som omfatter syv ulike forvaltningsorganer.
• Rådgi et utvalg av Københavns fem borgermestere.
• Sørge for at den forebyggende innsatsen starter alt i barnehagene og i tidlig skolealder, for å få kjennskap til familier som ikke makter å oppdra sine barn.
• Utvide det kriminalitetsforebyggende arbeidet til også å omfatte unge voksne mellom 18 og 25 år. Innsatsen må spesialtilpasses denne gruppen.

Per Larsen fortalte at han hadde rådet regjeringen til å fastlegge en nasjonal strategi mot RB-kriminalitet. Han avsluttet med hva han kalte alfa og omega: Ikke noen myndighet kan stå alene om ansvaret for denne innsatsen!

 

Klikk her for å komme til innholdsoversikten

 

 

---

 

 

Michael Melbye, sekretariatschef SSP København: “SSP+”

Michel Melbye er leder for SSP-arbeidet i København. SSP er forkortelse for skole, socialvæsen og politi. Det er en koordineringsmodell for tverrgående, kriminalitetsforebyggende samarbeid, og er danskene motsats til det norske SLT-samarbeidet (Samordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak, SaLTo i Oslo).

SSP København har laget en ny strategi for 2011 – 2012. Strategidokumentet finner du her. Det nye er at SSP, fra å være rettet mot barn og ungdom, nå har begynt å jobbe med unge voksne. Det vil si 18 til 25 år. Derav navnet “SSP+”. I tillegg er SSP blitt en lokal kriseorganisasjon.

Personer i alderen 18-25 år, som er toneangivende i nærmiljøet og involvert i alvorlig kriminalitet, henvises til SSP+. Der tilbyr man en helhetsorientert innsats med fokus på utdannelse, jobb, økonomi og bolig. Formålet med innsatsen er å få de unge til å velge bort en kriminell løpebane.

I tillegg arbeider SSP+ med et særskilt tilbud for å hjelpe unge som alt er bandemedlemmer hjelp til å komme vekk fra miljøet; Exit. Personer i alderen 18-25 år, som er en del af organiserende kriminelle grupper eller nettverk, motiveres til at inngå i Københavns kommunes Exit-program. Inngangen til Exit-programmet skjer via SSP+.

SSP er et samarbeide mellom Beskæftigelses- og Integrationsforvaltningen, Børne- og Ungdomsforvaltningen, Kultur- og Fritidsforvaltningen, Socialforvaltningen og politiet. Arbeidet styres av topplederne i de ulike, samarbeidende forvaltningsorganene. Til sammen i SSP-arbeidet i København er det knyttet 380 fagpersoner.

Kjerneområdene for SSP+ er utdannelsestilbud, sysselsettingstiltak i ulike former, bolig og andre sosiale forhold, herunder en mentorordning. Faste medlemmer af SSP+ gruppen er ungdomsveileder, sysselsettingskonsulent, saksbehandlere fra barne- og familieteam og voksenteam, saksbehandler fra 18+ enheten.

Avhengig af lokalområdet kan det dessuten være deltagelse fra ungdomsrådrådgivningen, gateplansmedarbeidere, 18+ klubber. Ad hoc deltar også Kriminalforsorgen, mentorer, hjemløse-enheten, eksterne samarbeidspartnere etc. Gruppens arbeid tilrettelegges og koordineres af SSP+ konsulenten, som er ansvarlig for dagsorden og referat. Gruppen avholder møte 1 -2 ganger i måneden etter behov.

Micheal Melbye fortalte at det var en stor overraskelse at langt flere kriminelle enn man hadde forventet ønsker hjelp. Antall saker fra oktober 2009 til mars 2011 er nær tyvedoblet.

• Det er større interesse for programmet enn først antatt.
• De unge har generelt ingen utdannelse ut over grunnskolen, mange mangler en fast bolig og en del har rusmisbruksproblemer.
• Omkring 2/3 af de unge kommer ved hjelpen fra SSP+ hurtig i gang med aktivitet – primært praksisplass, lønntilskuddsjobb eller utdannelse.
• Tilknytning til mentor/støttekontakt er av avgjørende betydning for om den unge kan fastholde i utdannelse/jobb.
• Fast bolig er en forutsetning for at den unge kan fastholde utdannelse/job.
• Det lykkes i stor utstrekning å fraholde de unge fra å begå ny (alvorlig) kriminalitet, mens de er i programmet og mens de har tilknyttet mentor.
• Det er ikke alltid den første plan lykkes. Der er det viktig at den unge er i programmet ½ - 1 år.

SSP+ har et nært samarbeide med SaLTo i Oslo. Yngve Carlsson i KS har fått tre eksempler på hvordan situasjoner kan normaliseres, slik at dette kan være tilgjengelig for norske kommuner ved behov.

Klikk her for å se Michael Melbyes presentasjon

 

Klikk her for å komme til innholdsoversikten

 

 

---

 

 

Joy Torpdahl, leder for 18+ enheten: “Om EXIT programmet i Københavns Kommune”

Joy Torpdahl fortalte at målgruppen for Exit er unge i alderen 18-25 år, som ønsker å komme ut av grupperelatert kriminalitet. Det er kriminelt aktive unge, som deltar i faste, kriminelle strukturer (bander eller bandelignende grupperinger), og som begår alvorlig eller personfarlig kriminalitet.

Målgruppen for Exitprogrammet vurderes med utgangspunkt i fire kriterier:

1. Er den unge medlem av en kjent kriminell gruppering?
2. Har den unge en aktiv rolle i grupperingen, f.eks. utførelse av kriminelle handlinger og/eller negativ innflytelse på andre unge?
3. Er den unge reelt motivert for å forlate miljøet og kan den unge dra nytte av innsatsen?
4. Er den unge truet?

Dersom den unge fyller disse vilkårene, får vedkommende knyttet til seg en exitkoordinator. Vedkommende skal hjelpe til med å avklare akutte behov. Det skal tilrettelegges et tett koordinert forløp for hver enkelt ung. Og det må oppstilles mål og utarbeides handlingsplan for å nå disse.

Målsettinger for innsatsen er følgende:

• Unge som deltar skal trekke seg ut av kriminalitet.
• 60 % af de unge, som gjennomfører Exit, skal være kriminalitetsfri to år efter gjennomført program.
• Tryggheten i lokalområdene skal øke.
• Det skapes et tettere samarbeid mellom involverte, offentlige tjenestetilbydere, med optimert saksbehandling som resultat.
• Kommunen utvikler ny kompetanse i arbeidet med kriminelle og kriminalitetstruede unge i aldersgruppen 18 - 25.

Klikk her for å se Joy Torpdahls presentasjon

 

Klikk her for å komme til innholdsoversikten

 

 

---

 

 

Merete Olesen, chef for Hotspot Ydre Nørrebro: “Hotspot – tryghed i nærmiljøet”

Hotspot er basert på forskning om kriminalitet og trygghet. Hotspotområder velges ut fra den opplevede trygghet og den dokumenterte kriminalitet i området. Dette får man frem ved en Tryghedsindeks (se omtalen av Lea Bryld foran).

Hotspot er en midlertidig, områdebasert innsats med klare mål og klart ledelsesansvar, som skal være med til at redusere kriminalitet og skape økt trygghet i et område. Forskning, blant annet fra Nederland, viser at med en systematisk og massiv innsats rettet mot ”hotspots”, minskes kriminaliteten betydelig for hele området uten at den bare flytter seg til andre steder.

• Ca. 10.000 innbyggere i området, i et stort antall kommunale boliger.
• Det var høyere kriminalitet enn i de fleste andre bydeler. Ca. 200 unge under 18 år har begått lettere kriminalitet og ca. 60 har begått alvorlig kriminalitet.
• Beboerne er mindre trygge enn i resten av København, jf Tryghedsindekset
• I København er der 17,8 % som mottar offentlige ytelser, mens på Ydre Nørrebro er tallet 23,4 %.
• 41,1 % av beboerne på Ydre Nørrebro har ikke-vestlig bakgrunn, mot 14,8 % i hele København.
• Aldersgruppen 6 - 17 år utgjør 75 – 80 % av områdets beboere med ikke-vestlig baggrund.
• I enkelte områder utgjør barn under 18 år nesten 50 % av beboerne.

Hotspot har en politisk styringsgruppe med tre borgermestre; for Beskæftigelse og Integration, Social og for Børn og Unge (København har syv borgermestere med hvert sitt ansvarsområde). I tillegg deltar de tre fagdirektørene for de aktuelle forvaltningsenhetene.

Hotspot Ydre Nørrebro har satt opp tre hovedutfordringer:

• Det er nødvendig med overblikk over aktører som jobber for barn og unge i lokalområdet. Disse kan påvirke tryggheten og kriminaliteten.
• Kompetanseutvikling af medvirkende aktører basert på analyse av behov for de enkelte samarbeidspartnere er et satsingsområde.
• Oppfølging og evaluering blir ofte glemt i det daglige fagarbeidet.

2. Uroskapende barn/unge og kriminelle nettverk.

• Fagetatene har mange velfungerende innsatser målrettet Hotspots. Disse må samordnes.
• Samarbeidsavtaler med fagetatene om å levere status for utvikling på innsatsområdene en gang hvert halvår.
• Evaluere tiltak for å bidra til utvikling og forbedring av eksisterende tiltak.

3. Inkludering og “sammenhængskraft” i området.

• Ruste opp frivillige til at håndtere kriser i lokalsamfunnet.
• Opplysning om det profesjonelle systems oppbygging og reaksjonsmuligheter.
• Kompetanseutvikling sammen med profesjonelle aktører på området.
• Dialogmøder med profesjonelle og frivillige sammen med innbyggerne for å tilkjennegi støtte og legitimitet.
• Utarbeide guidelines til frivillige aktører til bruk ved kriser i lokalområdet.

Klikk her for å se Merete Olesens presentasjon

 

Klikk her for å komme til innholdsoversikten

 

 

---

 

 

Paneldiskusjon: Hva kan vi ta med oss hjem til Norge?

Følgende personer var bedt om å forberede korte innledninger og deretter å delta i en diskusjon ut fra fire konkrete temaer:

• Stortingsrepresentant og tidligere ordfører i Øvre Eiker, Anders Werp
• Politiinspektør Atle Roll Matthiesen, Kripos
• KRÅD-medlem og politistasjonssjef Henry Ove Berg, Stavanger
• KRÅD-medlem og SLT-koordinator Even Ytterhus, Trondheim
• Seniorrådgiver Geir Sønstebø, KS

 

Klikk her for å se Atle Roll Matthiesens presentasjon av de norske 1%-klubbene

 

Det følgende er en stikkordsmessig gjengivelse av noen synspunkter både fra salen og panelet.

 

Tema 1: Forskjellene mellom norsk og dansk situasjon 

Hva skiller den norske situasjonen fra den danske når det gjelder de kriminelle MC-gruppene? Kan vi regne med “danske tilstander” i Norge, eller er den norske situasjonen såpass annerledes at dette er lite sannsynlig?

 

Det var enighet i panelet om at vi ikke har danske tilstander i Norge, men at utviklingen kanskje følger etter. Det ble anslått at ca 50 kommuner er vertsted for kriminelle MC-gjenger. Vi må derfor være i forkant og bruke tiden godt, i stedet for å drive brannslukking senere. Utvikling i Danmark og andre land er en skikkelig “Vær varsom-plakat”.

På voldssiden har det ikke vært danske krigstilstander, men når det gjelder deltakelsen i andre former for kriminalitet er de norske kriminelle motorsykkelgjengene lik sine utenlandske brødre.

Dette handler og hva slags samfunn vi vil ha og som vi vil at barn og barnebarn skal vokse opp i. Det er viktig med klare holdninger i lokalsamfunnet. 1 % -gjengene setter seg selv over demokratiet. Kommunene er sentrale i det forebyggende arbeidet. Hvilken samfunnsutvikling ønsker kommunene å legge opp til?

Det er ikke mulig å forby kriminelle MC-gjenger. Norsk straffelovgivning retter seg mot handlinger og ikke organisasjoner. I tillegg er organisasjonsfrihet en viktig side av menneskerettighetene.

Skal vi ha dialog med klubbene? Kim Kliver avviste dette og sa at dialog skulle skje i retten foran dommeren. Det er nytteløst å diskutere med de “4 store” klubbene, men med de ca 70 andre klubbene som inngår i Hells Angels hierarki “Norges-modellen” bør myndighetene avklare hvor de står. Lokale medier bør bidra til dette. Dialog med problemungdom vil alltid være nyttig.

Har vi et godt nok lovverk eller er det hull som bør tettes for å gjøre innsatsen lettere for politi, påtalemyndighet og domstoler? Kan f eks skjenkebevilling gjøres avhengig av at man ikke tillater gjester med identifikasjonsmerker fra de kriminelle MC-gjengene?

 

Tema 2: Grep vi må vurdere.

Hvilke gode “gode grep” har danske kommuner (og politi) gjort for å bekjempe “rockerne” og annen bandekriminalitet som vi bør ta med oss? Er det noe de gjør som vi ikke bør gjøre?

 

Av det vi har hørt om dagen før, er bedre bruk av inndragningsreglene, kontroll fra skattemyndighetene, SSP+ 18 – 23, Exit-programmet og Hotspot-strategien løfterikt.

I Danmark har de en nasjonal/plan på dette området, mens i Norge er det opp til den enkelte kommune. Dette bør Stortingets Justiskomite tenke på. Danmark har en mer helhetlig og systematisk tilnærming enn i Norge.

Det er viktig at vi er villige til å bruke ressurser på å forebygge. Danskene er villige til å gå inn tidlig mår ungdom mister fotfestet og lar æresbegrepet bli lim i samholdet.

Norge samarbeider tett med Danmark og Sverige i kampen mot de kriminelle MC-gjengene. Men vi har forbedringspotensial når det gjelder samarbeid mellom skatt, trygd og sosialetat.

Politidirektoratet har nettopp kommet med den strategiplan “Politiets bekjempelse av kriminell MC-gjenger i perioden 2011 til 2015”. Denne bør leses av alle (og planen kan du finne her). Dersom kommunen kan få klubben til å flytte er dette et voldsomt prestisjenederlag. Det er ikke sikkert at de vil greie å etablere seg på nytte et annet sted.

Tromsø har en egen plan som har som målsetting å forsure tilværelsen for enkeltmedlemmene at de ikke gidde å holde på. Blant annet foretar brannvesenet grundige tilsyn.

Kan restaurantene nekte “uniformerte” personer adgang (de som signaliserer klubbtilhørighet med ryggmerker)? I Haugesund har bystyret oppfordret restaurantnæringen til å ta inn forbud i sine regler for antrekk. Politidirektoratet har vurdert dette spørsmålet og kom til at politiet kunne nekte bruk av uniformering.

Kampen mot MC-gjengkriminalitet handler mye om samarbeid mellom politidistriktene. Dette er grenseoverskridende, organisert kriminalitet. Hvorfor kan ikke vi i Norge lage en "task force”, slik de har i Danmark?

Vi trenger “smørbrødlister” for kommunene med gode erfaringer. KS har tatt initiativ for å lage en veileder, sammen med KRÅD, Justis- og politidepartementet, Politidirektoratet og Kripos. KS bør også ta initiativ slik at sentrale myndigheter bidrat til å utforme en nasjonal strategi.

 

Tema 3: Råd til norske kommuner.

Er det noe danskene ikke gjør eller som de i liten grad gjør – som norske kommuner (og politi) kan og bør gjøre?

 

Vi er mindre på etterskudd enn danskene! Ved å bruke politirådene kan vi gjøre det så vanskelig som mulig for klubbene.

Ingen av de danskene som har gitt presentasjoner for forsamlingen har kommet inn på en verdidiskusjon. Når man støtter en 1 %-klubb, så har man tatt et verdivalg.

Kommunenes viktigste oppgave er det holdningsskapende. Men vi må vokte oss vel for å lage et skremselsbilde som kan virke lokkende på de unge.

Kampen mot de kriminelle MC-gjengene er tverrpolitisk; la oss ikke gjøre partipolitikk ut av dette!

Danskene har kanskje ikke hatt så mye fokus på klubblokalene som det vi har i Norge? Vi bør bli flinkere til å tenke på byplanlegging som kriminalitetsforebyggende tiltak.

Justis- og politidirektoratet ser klart at MC-kriminaliteten er en nasjonal utfordring.

Justisministeren har ønsket å styrke innsatsen mot den organiserte kriminaliteten, og her er MC-kriminaliteten sentra. Departementet har derfor invitert KS og KRÅD til et samarbeid.

 

Tema 4: Råd til Justiskomiteen.

Hvis dere skal gi ett godt råd hver til Justiskomiteen når de nå skal behandle Stortingsmeldingen om Organisert kriminalitet; hva vil det være?

 

Kim Kliver nevte ett års fengsel som streng minstestraff for å bære våpen ulovlig. Er det noe for Norge?

Skjenkebransjen sliter økonomisk. Det er derfor mulig for de kriminelle MC-gjengene å kjøpe steder billig. Skjenkereglene bør innstrammes slik at de ikke blir så lett for (tidligere) kriminelle å drive skjenkesteder.

Situasjonen er veldig alvorlig. Justiskomiteen skal behandle viktige dokumenter. Men dette kommer også til å koste penger, skal vi lykkes med å knekke samfunnsproblemet

Samarbeidet kommune og politi vil være viktig for Justiskomiteen når nå stortingsmeldingen om organisert kriminalitet behandles, Meld. St.7 (2010-2011) (meldingen finner du her). 

Klikk her for å komme til innholdsoversikten

 

 

---

 

 

Tore Bjørgo, professor i politivitenskap ved Politihøgskolen i Oslo: “Strategier for forebygging av organisert kriminalitet – med MC-gjenger som eksempel”

Tore Bjørgo snakket med utgangspunkt i forskningsrapporten han er medforfatter og redaktør av, “Forebygging av terrorisme og annen kriminalitet (PHS Forskning 2011:1). Rapporten kan du lese her. 

Den setter samfunnets bekjempelse av terrorisme inn i et helhetlig, kriminalitetsforebyggende perspektiv. Den klargjør hvilke forebyggende strategier, i vid betydning av begrepet, som kan brukes for å forebygge terrorisme. Bjørgo viste i sitt foredrag at de samme forebyggende mekanismene kan brukes mot rockebande-kriminalitet.

Bjørgos uttalte mål med foredraget var å presentere en helhetlig og generell modell for forebygging av kriminalitet. Han viste at modellen kan tilpasses og anvendes på organisert kriminalitet med utspring i MC-gjenger.

Han ønsket å demonstrere dette som et metodeverktøy for å utvikle en helhetlig strategisk plan mot MC-kriminalitet - og annen kriminalitet. Analysen av forebyggende mekanismer kan også brukes som verktøy til å oppdage mulige intervensjonspunkter, og den kan vise hvordan ulike forebyggingsaktører har utfyllende roller, og ansvar for å implementere ulike virkemidler innenfor hver av delstrategiene.

1. Redusere rekruttering til kriminelle miljøer og aktiviteter gjennom å fjerne eller redusere samfunnsmessige og individuelle årsaker og prosesser som fører til kriminalitet.
2. Bygge normative barrierer mot kriminelle handlinger.
3. Avskrekking: Få potensielle gjerningspersoner til å avstå fra kriminelle handlinger gjennom trussel om straff og kostnader.
4. Redusere gevinster fra kriminelle handlinger.
5. Avverging av kriminelle handlinger ved å stanse dem før de gjennomføres.
6. Inkapasitering (uskadeliggjøring) ved å frata gjerningsmenn evnen til å gjennomføre nye kriminelle handlinger.
7. Beskytte sårbare mål mot kriminelle handlinger.
8. Redusere skadevirkninger fra kriminelle handlinger.
9. Rehabilitering: Hjelpe personer som har vært involvert i eller straffet for kriminalitet tilbake til et normalt liv.

Bjørgo understreket at denne generelle modellen må spesifiseres for konkrete kriminalitetstyper for å bli en forebyggingsstrategi.

Deretter trakk han frem en rekke avklarende spørsmål det var viktig å stille seg i utviklingen av forebyggingsstrategier:

A. Hvilke forebyggende mekanismer er de ulike delstrategiene basert på?

B. Hvilke virkemidler gjør strategiene bruk av?

C. Hvem er hovedaktørene i implementeringen av virkemidlene?

D. Hvem er målgruppene for strategiene?

E. Hva er styrkene og de positive bivirkningene ved strategiene og virkemidlene?

F. Hva er begrensingene, kostnadene og de negative bivirkningene?

1. Redusere rekruttering til MC-gjengene.
2. Normdannelse mot aksept av kriminelle MC-gjenger.
3. Avskrekking ved å øke kostnadene ved deltakelse i gjengen og de kriminelle aktivitetene.
4. Redusere gevinstene fra kriminelle aktiviteter og deltakelse i MC-gjengen.
5. Avverging av planlagt vold og kriminelle handlinger.
6. Inkapasitering ved å frata MC-gjengene evnen til å drive sin virksomhet, og særlig kriminelle aktiviteter; nøytralisere ledere og andre sentrale personer.
7. Beskyttelse av sårbare mål og trusselutsatte personer.
8. Redusere skadevirkninger fra MC-gjengers virksomhet.
9. Exit: Få gjengmedlemmer til å avslutte sin deltakelse og få hele MC-gjenger til å legge ned virksomheten.

Deretter gikk Bjørgo gjennom disse punktene, ett for ett, og viste hvorledes mekanisme, virkemiddel, aktører, målgrupper, fordeler og begrensninger og bivirkninger kunne inngå som vurderingstemaer for hvert av punktene 1 – 9.

 

Klikk her for å se Tore Bjørgos presentasjon med alle detaljene

Klikk her for å komme til innholdsoversikten

 

 

 

---

 

 

Gruppearbeid: 12 geografiske grupper om prioriteringer videre

Avslutningsvis var det gruppearbeid. Seminardeltakerne ble delt inn i 12 grupper etter geografisk tilknytning. Diskusjonen i gruppene ble oppsummert i plenum, ved at hver gruppe kort presenterte noen stikkord for hva man mente var viktig.

Kristiansand/Mandal

• Kristiansand har opplevd at to MC-klubber ble lagt ned fordi de mistet lokalene. Mediene støttet kommunen i dette.
• Honnør til Kripos som er tydelige på at 1 %-gjengene driver alvorlig kriminalitet.
• Felles forståelse kommune, politi og befolkning er nødvendig. Kristiansands trygghetsbarometer er viktig for planleggingen.
• 18+ må prioriteres og det er det helt nødvendig å få et samarbeid med NAV.

• Det vil være helt nødvendig med felles, nasjonale føringer.
• Interkommunalt samarbeid må drives med grunnlag i statistikk.
• Det må bli økt fokus på forebygging, særlig for 18 – 23.
• I Stavanger er hele bystyret enige i innsatsen. Det er en forutsetning.
• I tillegg er det viktig å ha mediene på lag.

Haugesund

• Samarbeidet mellom kommunen og politiet har vært helt fantastisk!
• Hovedoverskriften er “Forebygging”. Det må omfatte SLT, ulike tilsyn og kontrollorganer og informasjon til befolkningen, skoler og næringsliv.
• Det bør innføres en idebank, hvor alt det gode som gjøres blir samlet og formidlet.

Bergen

• Det gjøres mye bra i Bergen, men det er mulig å bli bedre. Det som gjøres bør forankres i sentrale føringer, blant annet politiloven § 2 som regulerer politiets oppgaver. 
• Bergen vedtok en prosjektplan mot MC-kriminalitet i fjor, i samarbeid med andre kommuner.
• Bergen skal starte politiråd.
• Det å ha vært sammen med andre kommuner har vært veldig nyttig.

Trondheim

• Ser behovet for en overordnet strategi som samler ulike bidrag og tiltak.
• KS bør lage en praktisk “verktøykasse”.

Tromsø

• Kommunen vil organisere det kriminalitetsforebyggende arbeidet annerledes. Politirådet har ikke fungert optimalt.
• Byen har kommunestyrevedtak på at 1 %-gjengene er uønsket. Mediene har vært kritiske til kubbenes virksomhet.
• Det må samarbeides kommunene imellom, fordi medlemmene i en MC-klubb er ofte rekruttert andre steder.
• I Exitprogrammet var det mye å hente. Likeså i “kokeboka” til Bjørgo.

Oslo

• MC-kriminelle gjenger i Oslo er ikke noe nytt fenomen. De rekrutterer ikke spesielt fra byen, men fra hele landet
• Det vil bli viktig å tette gapet for 18 – 25. De under 18 år følges systematisk opp, men de over 18 er en utfordring.
• Skal se på Exit-programmet.

Asker/Bærum

• Kommunene har ingen etablerte miljøer med kriminelle MC-gjenger. Men det er viktig å være føre vár, blant annet ved å bevisstgjøre opinionen.

Drammen/Øvre Eiker

• Kortsiktig tiltak: Se på brukertillatelsen for klubbhus.
• Langsiktig tiltak: Stoppe rekrutteringen, bl a ved bruk av et eksiterende prosjekt for 15 – 24.

Hamar/Ringsaker

• Seminaret har vært en inspirasjon til å jobbe fire kommuner sammen mot en etablert klubb. Dette vil bli tema på et kommende regionråd.
• Viktig å få med mediene, som ikke må glorifisere klubbtilværelsen.

Eidsvoll/Ullensaker

• Virksomhetslederne vil bli innkalt for å rette oppmerksomheten mot problemet.
• Politiets bekymringssamtale vil være viktig og vi vil se på en kombinasjon med Exit-modellen.

Fredrikstad/Sarpsborg

• Temaet kriminelle MC-gjenger vil bli tatt opp i Ordførerforumet i Østfold og det vil 24. mars bli behandlet i bystyret i Fredrikstad.
• Skal kommunene kunne handle, så trengs det kunnskap. Så informer, informer, informer!

 

Publisert 30. mars 2011