| Ungdomskontrakter |
|
En ungdomskontrakt kan bringe inn deltakelse i utdanning og løsninger på skoleproblemer som vilkår i kontrakten. Vilkårene kan stilles til den unge som krav om tilstedeværelse, aktiv deltakelse, krav til atferd eller andre forhold som kan gi mer utbytte av utdanningen. Vilkårene kan også gjelde skolens ansvar for å gi rett tilbud om utdanning, valg av fag, tilrettelagt opplæring og alternativ opplæringsarena.
Regi: Politiet. Tiltaket innebærer imidlertid at det blir lagt klare rammer for samarbeid og oppfølging mellom lokale politimyndigheter og kommunale instanser. Ved brudd på kontrakten underrettes politiet, som vurderer annen straffeforfølging. Kontaktinformasjon: Ditt lokale politi/lensmannskontor Hva: Ungdomskontrakt er en avtale mellom en ung lovbryter - med samtykke av foresatt- og politi og kommunale myndigheter. I kontrakten forplikter den unge seg til å gjennomføre spesifiserte aktiviteter mot at rettsmyndighetene avstår fra ytterligere rettsforfølgelse. Kontrakten skal inneholde tiltak som bidrar til å endre adferd og gir støtte til å komme inn i et positivt livsløp. For hvem: Unge lovbrytere under 18 år. Vilkår: Et generelt vilkår er at ungdommene ikke begår nye kriminelle handlinger i kontraktsperioden på to år. De individuelle vilkårene spenner vidt og tilpasses den enkelte ungdom. Det er viktig at disse treffer den enkeltes risikofaktorer for å begå nye lovbrudd. Eksempler på vilkår er at unge skal fortsette utdanning, få arbeid, delta i aktiviteter eller rusavvenningsprogram. Tiltakene kan også fastsette krav om erstatning, handlinger for å rette opp skader, konfliktrådsmekling mv., og kan derfor brukes til å gjøre opp med en tredje person. Hjelp og oppfølging skal også tydeliggjøres i kontrakten. Evaluering: Opplegget er utviklet i Danmark og evaluert med positivt resultat. I Norge ble det tilpasset norske forhold og utprøvd i sju kommuner/politidistrikter fra 2001 til 2003, med ungdom fra 15 til 18 år som målgruppe. Strafferettslig sett er Ungdomskontrakter en betinget påtaleunnlatelse som kan brukes ved de fleste mindre alvorlige lovbrudd der det samtidig er behov for rehabilitering, for eksempel ved problemer med omsorg, utdanning, arbeid, rus, botilbud og annet. Rapporten fra prøveperioden konkluderer med at det gjennom kontraktsarbeidet er mulig å kombinere straffens funksjon med rehabilitering. Mer informasjon finnes i Politihøgskolens forskningsrapport 2004:1 av Marit Egge: |