|
Mål:
FiN STIL har til hensikt å kvalifisere lærere til selv å håndtere, forebygge og redusere problematferd i skolen. Med utgangspunkt i bruk av sjekkliste og problemanalyse skal man etterstrebe og skape læringsmiljøer hvor elever og voksne utvikles personlig, sosialt og faglig.
|
|
Bakgrunn:
Både nasjonal og internasjonal forskning viser at problematferd henger sammen med ulike faktorer i læringsmiljøet og relasjoner mellom miljø og aktører, og mellom ulike aktørene i skolen (Nordahl, 2000, Charlton and David, 1993). Det betyr at det ikke er nok å rette fokuset mot eleven alene dersom man ønsker å redusere eller forebygge problematferd i skolen. En reduksjon eller god forebygging av problematferd forutsetter at man forstår problematferd i sammenheng med de situasjonene den framkommer i.
Ulike studier indikerer at både skolens organisering, ledelse, samarbeid mellom kollegaer, læreplaner, undervisningens innhold og arbeidsmåter, skolens verdier, normer og regler, og klasseledelse har sammenheng med atferdsproblemer i skolen.
Dette er lagt til grunn i flere større prosjekter som pågår i grunnskolen i Norge, blant annet i prosjektene: - Læringsmiljø og problematferd (LP), Lillegården kompetansesenter, Porsgrunn og NOVA, - PALS, Adferdssenteret ved Universitetet i Oslo og - Connect, Senter for Atferdsforskning, Stavanger.
|
|
Beskrivelse av prosjektet/tiltaket:
FinStil-prosessen starter med at en lærer melder en bekymring til FinStil-koordinatoren. Dersom læreren og FinStil-koordinatoren ønsker det, starter FinStil-prosessen her. Læreren som kokm med bekynringen blir saksansvarlig.
Saksansvarlig fyller ut en sjekkliste for læringsmiljøet og i samarbeid med FinStil-koordinator velger hun/han ut tre utsagn fra sjekklisten å arbeide videre med - og hvordan. Det er helt vesentlig at læreren som ønsker å endre noe i sin gruppe/klasse beholder et eierforhold til intervensjonen gjennom hele prosessen.
Når sjekklisten for læringsmiljø er ferdig utfylt, bestemmer saksansvarlig seg for å endre bestemte områder ved læringsmiljøet.
FinStil-koordinatoren skal vise en aksepterende holdning til forslagene så lenge tiltakene er mulige å gjennomføre og har forbindelse med atferden som skaper bekymring. Dette selv om FinStil-koordinatoren skulle ha en ennen oppfatning av forholdene, for eksempel at det/de valgte endringsområdene ikke er de viktigste eller mest relevante.
Før igangsetting av tiltak foretas en atferdsregistrering/baseline av den bestemte atferden som vekker bekymringen. Dette er viktig da effekten av tiltakene måles på individ- og miljøfaktorer. Det er saksbehandler som bestemmer hvem som skal observere hva og til hvilket tidspunkt.
På grunnlag av resultatene fra utfyllingen av sjekklisten og observasjonen(e) utarbeides en læringsmiljøplan. Denne planen lages av saksansvarlig og FinStil-koordinator i fellesskap. Det er viktig at saksansvarlig velger tiltak hun/han kan gjennomføre i tråd med intensjonen og ikke tiltak som hun/han synes må være med fordi forslagene for eksempel kom fra FinStil-koordinatoren.
Les mer om prosjektet
”Håndbok for FiN STIL” kan fås ved henvendelse til Lillegården kompetansesenter. Utgivelsesnr, 34 i Statpeds skriftserie.
FiN STIL-prosjektet
Framework for Intervention
|
