| Forebygging |
|
KRÅD har en strategi som går ut på å finne fram til kriminalitetsforebyggende tiltak og programmer som fungerer godt. Hensikten er å samle og videreformidle de beste rådene til politikere, offentlige myndigheter, andre beslutningstakere og praktikere. Det finnes en rekke sentrale føringer for det kriminalitetsforebyggende arbeidet som drives. Her er en oversikt over de mest sentrale:
Stortingsmelding: Kampen mot organisert kriminalitet (2010-2011) Handlingsplanen Gode krefter (2009-2012), kriminalitetsforebygging
Alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar (St.meld. nr. 20 (2005–2006)) drøftet mulig tiltak for å redusere bruken av ubetinget fengsel for barn. Et sentralt forslag var å nedsette et utvalg som skulle foreta en bred gjennomgang av den alvorlige ungdomskriminaliteten og foreslå alternative straffereaksjoner. I meldingen lå også et forslag om at fengslingssurrogater, og da særlig barneverninstitusjoner, som hovedregel skal benyttes når den siktede er under 18 år. Blant forslagene er også økt bruk av konfliktråd og ungdomskontrakter. Stortingets flertall sluttet seg til hovedpunktene i meldingen (Innst.S. nr. 64 (2006-2007). Det ble blant annet pekt på at det bare i unntakstilfeller kan forsvares å sette mindreårige i fengsel, og at det beste for barnet som regel vil være alternativ reaksjonsform og oppfølging. Også bruk av barnevernsinstitusjon som fengslingssurrogat ble drøftet, og konklusjonen var at det må foreligge et konkret tilbud om en plass som oppfyller varetektens formål før det foretas kjennelse om varetektsplassering i barnevernsinstitusjon.
NOU 2008:15: Regjeringen oppnevnte i april 2007 Taraldsrudutvalget som skulle utrede reaksjoner og tiltak mot alvorlig ungdomskriminalitet. Utvalget ble i mandatet særlig bedt om å utrede alternativ til å la barn mellom 15 og 18 år gjennomføre varetekt eller fengselsstraff, men også å utrede hvilke andre tiltak samfunnet bør ha til rådighet for barn som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Også organisering, ansvarsplassering og tverretatlig samarbeid inngikk i mandatet. Utvalget skulle videre beskrive dagens behandlings- og reaksjonssystem, og peke på styrker og svakheter ved dette. Utvalget ble særskilt bedt om å vurdere arbeidsmåter som legger vekt på gjenoppretting, forsoning, mestring og fremtid, samt kunnskapsbaserte metoder som retter seg mot unge med alvorlige atferdsproblemer. I sitt arbeid skulle utvalget ta i betraktning hele perioden fra pågripelse til gjennomført reaksjon og oppfølging etterpå. Deres rapport Barn og straff (NOU 2008:15) ble lagt frem i oktober 2008 og sendt på alminnelig høring.
Handlingsplan: Handlingsplan Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet (2005–2008) hadde to hovedmål. 1) å sikre forutsigbar og rask oppfølging av den enkelte unge lovbryter gjennom forpliktende og strukturert samarbeid. 2) å tilrettelegge for ”skreddersydd” og samordnet bruk av virkemidlene innenfor strafferetten og samfunnet for øvrig. Planen hadde 20 tiltak, og ansvarliggjøring både av samfunnet og den enkelte unge lovbryter sto sentralt. Tiltak 1 var å prøve ut oppfølgingsteam for unge lovbrytere, (jfr. beskrivelse av prosjekterfaringene under pk. 5.3.5.) Dette arbeidet er en viktig del av grunnlaget for forslaget om en ny straffereaksjon som fremmes i denne proposisjonen.
Stortingsmelding: I stortingsmeldingen Straff som virker (St.meld. nr. 37 (2007–2008) la regjeringen, blant annet, frem forslaget om etablering av egne enheter særskilt tilrettelagt for unge lovbrytere. (se nærmere omtale under kap. 5) I komiteens innstilling (Innst. S nr. 169 (2008–2009)) sluttet samtlige medlemmer seg til regjeringens forslag om å etablere et særskilt fengselstilbud til unge lovbrytere som en pilot, men presiserte at disse kun benyttes når alle alternativ til bruk av fengsel er vurdert og at det ikke var ønskelig å sende signal om at terskelen for å bli idømt fengselsstraff skulle bli lavere. Det ble påpekt at tilbudet også burde benyttes som varetekt til denne gruppen, og at barnevernets rolle er viktig. Fortløpende evaluering ble lagt til grunn.
Regjeringens strategi for forebygging (2009) Regjeringens strategi for forebygging kom i juli 2009 og har et eget punkt om forebygging som kjerne i barne- og ungdomsarbeid. Her slås det fast at velstandsøkningen i Norge ikke har ført til reduksjon i andelen unge mennesker som får store problemer eller faller utenfor, men at tidlig intervensjon øker sjansene for å lykkes i å legge grunnlaget for en positiv utvikling. Også flere av de generelle kriminalitetsforebyggende tiltak som omtales, har barn og unge som målgruppe.
Handlingsplan: Regjeringen lanserte sin kriminalitetsforebyggende handlingsplan Gode krefter i august 2009. Den bygger på forebyggingsstrategien og har tre grunnpilarer: tidlig intervensjon, styrket kunnskapsforankring og styrket samarbeid. Tiltak overfor utsatte barn og unge står sentralt.
NOU 2009:22: Det du gjør, gjør det helt, (NOU 2009: 22). En utredning om bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge ble overlevert til Barneministeren i desember 2009. Den har vært på høring, og det er besluttet oppfølging – et arbeid som ledes av Barne- og likestillingsdepartementet.
Handlingsplan: Regjeringen la frem handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme ”Felles trygghet – felles ansvar i desember 2010. Her beskrives en bred innsats for å forebygge att voldelige, ekstreme holdninger skal bli til handlinger. Handlingsplanen legger vekt på å dempe konflikter og styrke myndighetenes samhandling. Styrket dialog og økt involvering og støtte til sårbare og utsatte personer er viktige virkemidler.
Regjeringens budsjettproposisjoner (2008-) I budsjettproposisjonene for årene fra 2008 slår regjeringen fast at det særlig overfor unge lovbrytere er det viktig med rask, målrettet og effektiv reaksjon. Forebyggende tiltak omtales som grunnleggende for å fange opp unge som er i startfasen av en kriminell karriere. Regjeringen uttaler videre at arbeidet med å utvikle tiltak som virker gjenopprettende og forsonende skal fortsette, bruken av konfliktråd skal økes. Dette målet følges opp med økt bevilgning med 6 mill for å legge til rette for økt bruk av stormøter. Regjeringen legger økt vekt på det rehabiliterende innholdet i straffen og slår fast at målrettede reaksjoner på lovstridig atferd er et ledd i arbeidet for å forebygge nye lovbrudd. I budsjettproposisjonen for 2011 (Prp. 1 S 2010 – 2011) fastslår regjeringen at fengsel ikke er et ønsket tiltak med tanke på barns behov for omsorg, behandling og rehabilitering, men det påpekes også at samfunnet har et behov for beskyttelse. Samfunnets reaksjoner skal være innrettet slik at de er egnet til å unngå fremtidig kriminalitet, samtidig som den unge lovbryteren skal oppleve en reaksjon som bidrar til ansvarliggjøring og rehabilitering.
|