Hvor mye skal samfunnet betale for din rett til å kjøpe øl, vin og sprit etter klokka to om natta? Henry Ove Berg, nestleder i KRÅD og politistasjonssjef i Stavanger, har en klar mening om dette.

KRONIKK                                                                                                       
Henry Ove Berg
Nestleder i Det kriminalitetsforebyggende råd og politistasjonssjef i Stavanger

Når både regjeringspartiene og to departementer nå signaliserer innstramming i skjenketidene, protesterer utelivsbransjen naturlig nok i frykt for tapte inntekter. Andre skeptikere oppfatter grepet som formynderi og feilslått kollektiv avstraffelse. Felles for mange av innvendingene er at hensynet til våre personlige behov settes først.
Spørsmålet er: Hvor mye skal samfunnet betale for din rett til å kjøpe øl, vin og sprit etter klokka to om natta?

Storbyene snur
Spør du politiet som hver helg må slåss med helgefylla over hele Norge, eller forskerne som har brukt tid på å granske emnet, får du svar: Drinkene koster mer enn de smaker, sett med fellesskapets øyne. Det finnes nok av dokumentasjon på at reduserte skjenketider resulterer i mindre vold.
Derfor støtter Det kriminalitetsforebyggende råd en slik innstramming. Og vi er ikke alene: Mens flertallet av Norges kommuner de siste åra har brukt sin selvbestemmelsesrett til å liberalisere skjenkepolitikken, har flere norske kommuner nå snudd – etter innstendige oppfordringer fra politiet.

Oslo liberaliserer fortsatt
Også visepolitimester Roger Andresen i Oslo har bedt byrådet om å bruke denne muligheten til å redusere helgebråk og grove voldsepisoder. Byens regjerende Høyre- og FrP-byråd svarer med å be om mer politi i gatene, samtidig som de om noen uker vil be bystyret vedta en ny og mer liberal alkoholpolitisk handlingsplan. Den skal gjøre det mye lettere å skjenke alkohol i hovedstaden, og er dessverre en studie i  nærsynt ansvarsfraskrivelse. Hva som måtte bli konsekvensene i form av økt vold, flere voldtekter og annen kriminaliteter nemlig ikke et aktuelt tema i handlingsplanen fra næringsetaten i Oslo.

Alle må ta ansvar
Da justisminister Knut Storberget før jul kritiserte skjenkepolitikken i Oslo som en viktig årsak til de mange, grove voldsepisodene på tampen av fjoråret, leverte Oslos næringsbyråd Anette Wiig Bryn følgende respons i Verdens Gang 18. desember: "Det er først og fremst et ansvar for politiet å forebygge og forhindre slik kriminalitet".
Hvorfor skal dette først og fremst være politiets ansvar, når koblingene mellom alkoholtilgang og vold er dokumentert – og kommunen selv sitter på muligheten til å regulere dette?
Om noen få uker skal bystyret i Oslo behandle alkoholplanen fra næringsbyråden. Vi håper at byens folkevalgte anlegger en langt mer nyansert og ansvarlig holdning enn hva byrådet selv legger for dagen. Politiet har et klart ansvar for å forebygge - og kommunen har det samme. Dette gjelder også Oslo. Ingen må tro at dette kun er politiets oppgave.

Kommunen toer sine hender
I fjor vår sendte visepolitimesteren en høringsuttalelse til Næringsetaten i Oslo. Der hudflettet han i utvetydige ordelag utkastet til den alkoholpolitiske handlingsplanen, og ba igjen om en innstramming av skjenketidene.
Et sitat fra høringssvaret fra Oslo er lesverdig også i nasjonal sammenheng:  "Kommunen toer sine hender for de ulemper som følger med behovet for å ha et variert og pulserende uteliv mange timer etter at våre naboer i Europa har gått til ro, og lemper ansvaret over på politi, staten og bevillingsinnehaverne - og på de mange som påføres sykdom og skade”. Les hele høringsuttalelsen fra Politiet

Ikke som på kontinentet
Som hele regjeringens spesialorgan for kriminalitetsbekjempelse vet Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) at forebygging er mye mer enn å peke på hva alle andre kan gjøre. Forebygging handler om å ta sin håndfaste del av et stort, felles ansvar.
Våre holdninger til alkoholbruk er blitt svært mye mer liberale de siste åra, og nordmenn drikker mer enn noen sinne. Liberale alkoholpolitikere tolker kanskje dette som et tegn på at vi beveger oss mot en mer kontinental drikkekultur, med et mer normalisert og behersket forhold til alkohol?
I så fall tar de feil.

Helgefylla som kulturelt ikon
At den klassiske helgefylla rager høyere enn noen gang som norsk, festkulturelt kjennemerke, er dokumentert i rapporten ”Det norske drikkemønsteret” (2007) fra Statens institutt for rusmiddelforskning.
I 1973 var 43 % av drikkingen knyttet til fredager og lørdager. I 2004 var hele 62 % av drikkesituasjonene knyttet til fredag og lørdag. Rapporten viser også at vi i dag drikker mer enn før når vi først forsyner oss – og at flere av oss blir beruset hver gang vi drikker. Intervjuene viser også at et drikkemønster som på 70-tallet ble kalt misbruk av et flertall i befolkningen, i dag betraktes som helt normalt av det samme flertallet.
Er dette en alkoholkultur som trenger enda flere åpne kraner enda lengre utover nettene?

Dokumentert sammenheng
Et mye brukt argument for å holde kranene åpne til minst tre om natta, er at tidligere stengning fører til bråk når alle gjestene forlater utestedene samtidig. Mange har i den norske debatten tatt til orde for å skjenke hele natta for å unngå problemet. Island fulgte dette rådet i 1999, slik Storbritannia gjorde i 2004.
Både Reykjavik og London opplevde en dramatisk økning i voldstilfellene etter frislippene: To år etter lovendringen viste en forskningsrapport fra Londons største akuttmottak at omfanget av alkoholrelaterte voldsskader var doblet, mens de alkoholrelaterte ulykkesskadene var tredoblet.  Tre år etter at skjenketidene ble fristilt på Island, kunne sykehusets akuttmottak dokumentere at tallet på voldsrelaterte skader hadde økt med 34 %.

Regelbrudd uten konsekvenser
Når vi i tillegg vet at norske skjenkesteder nær sagt ikke risikerer noen ting ved å fortsette å skjenke gjester som allerede er synlig beruset, er behovet for en mer ansvarlig regulering akutt. En fersk undersøkelse fra Sirus viser at bare 24 % av norske skjenkesteder som bryter forskriftene, får bevillingen inndratt.
Et eksempel: Av hovedstadens 1071 skjenkebevillinger var det bare tre som ble inndratt på grunn av skjenking  til personer som allerede er synlig beruset i 2007. Næringsbyråden hevder at skjenkebevilling i Oslo skal være lett å få, men lett å miste.
Så langt er den tydeligvis bare lett å få.

Reagér raskere
Det kriminalitetsforebyggende råd mener at lokalpolitikere med voldsproblemer i sine kommuner bør vise ansvar og stenge kranene tidligere på natta, minske tettheten på skjenkesteder, reagere raskere og strengere på brudd på skjenkevilkårene, sørge for økt taxi- og kollektivtilbud ut fra sentrumsområder nattestid – og ta initiativ til at effekten av tiltakene dokumenteres vitenskapelig. Det burde også være mulig for utelivsbransjen, politiet og kommunene å utvikle gode rutiner i en felles innsats.
Dette handler ikke om formynderi. Det handler om å ta smarte, forebyggende grep for å spare samfunnet for både store lidelser og store utgifter.