30 prosent av elever i videregående skole hopper av før de har fullført. Ringsaker videregående skole har utviklet sin egen modell for å forebygge frafall og stryk, og et rykende ferskt masterstudie dokumenterer nå nytteverdien. 

Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien/KRÅD     

> Samtalemøter med hver elev og dens foresatte i løpet av de to første skoleukene.

> Lærere som ringer foresatte ved fravær, dersom de foresatte ikke selv har varslet.

> Kontrakter signert både lærer, elev og foresatt – med konkrete mål for skoleåret. 

Ringsaker videregående skole har satt i verk et ambisiøst prosjekt. Deres hovedgrep for å forebygge frafall og stryk handler om styrket personlig kontakt mellom foresatte, elever og skole. Metoden var prøveprosjekt i forrige skoleår. Nå kjøres den i samtlige av skolens 17 VG1-klasser. 

- De foresatte setter stor pris på at skolen tar personlig kontakt og inviterer til konstruktivt samarbeid, uten at det er et problem som er utgangspunktet. Og elevene liker at de foresatte får vite nok til å følge bedre med, sier prosjektleder Rolf Helseth. 

300 møter gjennomført ved skolestart 

Alle foresatte i førsteklassene får en telefon fra kontaktlæreren før skolestart med invitasjon til samtale. I dette skolestart-møtet kan de bli bedre kjent med skolen – og lærerne bedre kjent med eleven. Hvert møte avrundes med at alle signerer en målsettingsavtale for det første skoleåret. 

Sist høst ble 300 slike møter gjennomført av 20 kontaktlærere. I disse dager følger de opp med invitasjoner til et nytt møte i løpet av februar for å følge opp, dele erfaringene så langt i skoleåret og vurdere endelige målsettinger. 

- Alle parter opplever dette som svært nyttig, og vi gleder oss til å se resultatene på statistikken etter hvert, sier Rolf Helseth og rektor Knut Dieseth. 

Vi møtte skolelederne sammen med Ringsakers SLT-koordinator Mette Erika Harviken og lærer og masterstudent Tonje Flem Solgaard. Mette har fulgt prosjektet tett i rollen som kriminalitetsforebyggende koordinator, mens Tonje har kartlagt hvilket utbytte elever, foresatte og lærere har hatt av prosjektet etter halvannet års drift. Resultatet foreligger nå i form av en masteroppgave ved Høgskolen i Gjøvik.

Nedslående rapport ble utgangspunkt 

Det hele begynte med en forskningsrapport. Ringsaker videregående skole var med på undersøkelsen ”Bortvalg og kompetanse” i regi av Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP). Studien fulgte nærmere ti tusen elever på vei inn i, gjennom og ut av videregående skole – over en periode på fem år. 

- Vi så at Hedmark var nederst på rangstigen sammen med Finnmark i forhold til utdanning. Det sto dårligst til med gutta, frafallet var betydelig, og vi ville gjøre noe nytt for å møte problemet, forklarer Rolf Helseth, avdelingsleder for spesialpedagogikk. 

Han har 37 års fartstid på denne skolen, og har vært en stor ressurs for elevene med spesielle behov. Nå innså han at skolen ikke ville klare å ta de nødvendige grepene alene. 

Foresatte ofte på sidelinja i videregående 

- Det sto klart for meg at flere parter må inn om vi skulle gjøre noe med dette, og der er foreldrene spesielt viktige. Men akkurat her har ikke videregående skole vært veldig flinke før: De fleste har tenkt at nå må elevene klare seg selv. Svært mange foreldre har nok sett barna sine gå gjennom videregående uten at de voksne har hatt én eneste direkte kontakt med skolen. Mange av dem har vært usikre på om skolen i det hele tatt er interessert i kontakt med de foresatte. 

Rolf Helseth og rektor Knut Dieseth fant et sentralt punkt de ville fokusere på: Skolen må få mer kunnskap om hver enkelt elev allerede fra dag én, for bedre å kunne forstå og utnytte den enkeltes potensiale. Tidligere fikk ikke kontaktlæreren på videregående engang se karakterene fra ungdomsskolen.  

- Tanken var å gi elever og foresatte et bedre møte med videregående skole, og sammen med kontaktlæreren utveksle nyttig informasjon: Vi ønsket å vite mer om den enkelte elev og erfaringene de bærer med seg fra grunnskolen , forteller Helseth. 

- Og for å få deres historie måtte vi møte dem én og én – sammen med foresatte. Der kunne vi også fortelle om løpet som ligger foran dem, høre hvilke mål de selv har og si  noe om hva vi som skole forventer av innsats og oppmøte.

Fraværsrutinene blir bedre 

- Et annet viktig poeng i RULF-prosjektet er rutiner ved fravær, påpeker rektor Dieseth. 

- Foreldrene skal melde inn fravær samme dag. Hvis det ikke skjer, er det lærerens ansvar å ta kontakt. Dette ble også tatt opp i samtalemøtene. Der kunne vi også avklare hvem vi skal ringe til om noe akutt skulle komme opp. Slik får vi bedre rutiner med de foresattes hjelp. 

Dagens foreldre ser at studieordningen for videregående skole har forandret seg totalt siden de selv gikk der. Mange har aldri vært innom videregående selv. Da er det ikke enkelt å følge opp barna. Og det hjelper ikke at det videregående nivået oftest har parkert foreldrene helt på sidelinja i forhold til hva de er vant til fra grunnskolen. 

En halvtimes viktig samtale 

Rolf Helseth lanserte tankene for sine kolleger i mai 2008, som et konkret forslag på et personalseminar. Prosjektet fikk navnet RULF: Ressurs – Ungdom – Lærer – Foresatt. 

Samme høst ble det satt ut i livet: De foresatte til hver eneste elev i de 17 førsteklassene skulle få en telefon fra læreren, med invitasjon til en halvtimes prat. Der ville de gå gjennom elevens erfaringer fra ungdomsskolen, reflektere rundt målsettinger og tanker om yrkesvalg, samt avklare gjensidige forventninger mellom foresatte og skole og elev. 

- Dette med å måtte konkretisere målene sine er spesielt viktig for de som ikke har kommet inn på førstevalget sitt, understreker Tonje Flem Solgaard. 

Hun har bakgrunn som helsesøster ved Ringsaker videregående skole, og er i dag ansatt som lærer - samtidig som hun tar mastergraden ved Høgskolen på Gjøvik i "Helsefremmende arbeid og omsorg lokalsamfunnet". 

Klikk her for å lese hele masteroppgaven til Tonje Flem Solgaard

Artikkelen fortsetter under bildet >

Familiebakgrunn betyr mye for norske elevers prestasjoner 

I innledningen til sin masteroppgave påpeker Solgaard at Norge er blant landene der prestasjonsforskjellene mellom elevene er størst, og hvor familiebakgrunn har mest å si for prestasjonene. Hun gjennomførte derfor en kvalitativ studie av RULF-prosjektet, med følgende problemstilling: "Hvordan kan skole-hjemsamarbeid i videregående opplæring styrkes i samsvar med deltakernes behov, ønsker og muligheter?” 

Underspørsmålet var ”Hvordan kan erfaringene fra prosjekt RULF benyttes i dette arbeidet?” 

Dette er et felt hvor det finnes liten kunnskap og minimalt med forskningsinnsats, siden de fleste konsentrerer seg om grunnskolen når det gjelder skole-hjem-samarbeid. Solgaard gjorde intervjuer med elever, lærere og foresatte i fem VG1-klasser og én VG2-klasse. Utvalget er for lite til å måle effekt, så studien tar for seg innhold og erfaringer.

Elevene vil at de voksne skal vite 

- Foreldrene var svært fornøyd med å bli inkludert tidlig, forteller Solgaard. De er vant til at all kontakt med skolen skjer først når det har oppstått trøbbel. 

- De satte stor pris på den personlige kontakten, og at den fokuserte på muligheter og ikke problemer. Alle mente diskusjon om målsettinger var viktig, selv om den var vanskelig. Noen lærere mente at samtale nummer to kanskje ikke var så viktig for de flinke elevene, men i ettertid så de at samtale nr to var vel så viktig som den første - uansett faglig nivå. 

- Elevene var også positive. De mener det er viktig at foreldrene får vite hva som skjer og hvordan de ligger an, selv om de måtte ha dårlige karakterer og mye fravær. De mener det er et pluss at foreldrene følger med og pusher på. De vil ikke overvåkes, men synes dette fungerer så lenge de selv er med i møtene der foreldrene får informasjonen. 

Solgaard har snakket med rådgivere på skolen, som allerede merker forskjell:

- De har mindre pågang på døra. Det må bety at kontaktlærerne har gjort en bedre jobb i forhold til elever og foresatte. Mye handler om å klarlegge betingelsene helt i begynnelsen, da blir det enklere utover i skoleåret. Det er også lærernes konklusjon. 

SLT: En nøkkelfaktor 

Mette Erika Harviken er SLT-koordinator i Ringsaker, og har et tett samarbeid med den videregående skolen. De er med i SLT-nettverkets møter, og har slik fått et mye tettere forhold til de andre etatene som arbeider med ungdom i kommunen.

 - Har du en dialog i fredstid, er det mye lettere å ta kontakt dersom det skulle bli problemer. Det har mye å si både mellom skole og foreldre og mellom skole og de øvrige etatene i lokalsamfunnet, sier Harviken, som har mange år bak seg i politiet.

 - Jeg må berømme SLT-modellen som har gitt oss en mye bedre kontakt med hjelpeapparatet i kommunen, skyter rektor Knut Dieseth inn.

- Før hadde vi bare kontakt med fylket, som vi selv er organisert under – nå kjenner vi også de som jobber opp mot våre ungdommer i kommunen. Det har betydd veldig mye for oss når vi skal gi den enkelte best mulig støtte.

Rolf Helseth er enig:

- SLT har gitt oss et langt større nettverk som kan bistå oss når vi trenger hjelp. Vi driver med opplæring og ønsker å ha oppmerksomheten på dette. Når det oppstår situasjoner som krever andre bidrag, kan vi nå ringe helsesøster, NAV, sosialkontor og politiet – så de kan ta over og gjøre sitt.

- Det er et stort pluss med SLT: Dette skaper en samarbeidskultur, du får et ansikt å forholde deg til – og det er mye lettere å ta en telefon når du kjenner menneskene i den andre enden. Det blir mer uformell kontakt som også gjør det enklere å bygge et formelt samarbeid. Uansett om det er fylkeskommunalt eller kommunalt, så bor vi i samme kommune og arbeider med de samme ungdommene, understreker Mette Erika Harviken.

Tonje Flem Solgaard ser parallellen til RULF:

- Dette handler om mye av det samme som SLT: Du får et ansikt å forholde deg til, det senker terskelen for å ta kontakt - og det blir lettere å ta fatt i problemene tidlig nok.