Samordningsmodellen for lokale, kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) bør bli mer målrettet og tydelig. Dette er hovedbudskapet i en grundig evaluering som før helgen ble presentert for medlemmene i Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD).

Klikk her for å lese et sammendrag av rapporten.

Nærmere 200 norske kommuner bruker i dag denne modellen som et kriminalitetsforebyggende virkemiddel, og har egne koordinatorer med ansvar for samordning av de lokale tiltakene.

Det er KRÅD som har utviklet modellen og anbefaler praksis gjennom SLT-startpermen som første gang ble utgitt i 1998.

SLT startet som prøveprosjekter i sju norske kommuner på begynnelsen av 1990-tallet, og endte med en modell som krever at kommunene ansetter en egen koordinator for å styre arbeidet. I dag har flere andre også valgt å bruke egne koordinatorer i sitt forebyggende arbeid innen felter som folkehelse, rus og oppvekstvilkår.

Den 215-siders rapporten som ble lagt fram fredag, er den første store evalueringen av SLT siden 1993. Arbeidet er gjennomført av Helene Gundhus, Marit Egge, Jon Strype og Tor-Geir Myrer ved Politihøgskolen i løpet av ett hektisk år. Evalueringen er utført på oppdrag fra KRÅD, og består av tre ulike forskningsopplegg:

En kvalitativ studie av SLT-modellen slik den framstår lokalt på fem ulike steder i Norge, en kvantitativ spørreundersøkelse besvart av 1053 personer som er involvert i SLT-arbeid - samt en juridisk analyse av utfordringene knyttet til regler for taushetsplikt.

- Det er viktig å klargjøre at dette ikke er en evaluering av hvorvidt SLT-koordinatorene ute i kommunene gjør en god jobb. Vi har studert selve organiseringen av dette arbeidet, altså ”modellen” som dette arbeidet er basert på. Spørsmålet er i hvilken grad denne standarden er en god modell for å oppnå formålet, forklarer Helene Gundhus.

- Hvordan kan dere måle en modell?

- Det kan vi gjøre ved å sette opp noen målekriterier. Disse kriteriene viser hvorvidt organiseringen av SLT bidrar til eller hemmer arbeidet med å avdekke problemer tidlig, koordinere tiltak og sette i gang nye tiltak. Disse fire kriteriene - avdekke, initiere, koordinere og produsere kunnskap - er de sentrale områdene hvor SLT kan gjøre en forskjell.

Skaper samarbeidskultur, men må velge retning

Helene Gundhus og Marit Egge understreker at SLT-modellen skal ha mye av æren for dagens samarbeidskultur på forebyggingsfeltet, som hjelper fagfolk fra politi, barnevern, skole og sosiale tjenester å samarbeide aktivt og systematisk ute i SLT-kommunene.

Like fullt peker forskerne på at det er tid for å gjøre et tydeligere veivalg framover, i en tid der stadig flere etater og koordinatorer melder seg på den forebyggende arenaen.

Dagens SLT-modell gir kommunene rom for å velge hvilke arenaer SLT-koordinatorene skal konsentrere seg om. Evalueringen viser også at denne innsatsen i dag settes inn over et bredt spekter, både mot byggende, forebyggende og kriminalitetsforebyggende tiltak ( se egen faktaboks for mer om disse begrepene).

En mulig retning som evalueringen peker på, er å spisse SLT-modellen enda mer inn mot det rent kriminalitetsforebyggende - og i større grad ta i bruk elementer fra politiets egne forebyggingsstrategier og metoder for alternativ konfliktløsning.

- Vi ser at det er svært stor variasjon i hvor og hvordan koordinatorene legger ned arbeidsinnsatsen sin. Noen arbeider i praksis som oppvekstkonsulenter, med stor vekt på byggende tiltak for barn - noe veilederen i SLT-permen også åpner for. Andre igjen befinner seg i den andre enden av skalaen, og konsentrerer seg mest om kriminalitet som allerede er begått, og arbeider for å hjelpe unge å komme seg ut av det sporet, sier Marit Egge.

- Hva betyr dette for SLT-modellen?

- Det betyr at SLT ofte kan være vanskelig å kjenne igjen fra sted til sted - og at arbeidet må gjøre et veivalg: Enten mer fokus på byggende og generelt forebyggende tiltak, eller en tydeligere spissing mot det rent kriminalitetsforebyggende. Etterhvert som stadig flere kommuner får koordinatorer for ulike felter som tangerer SLT, må grensene gås tydelig opp for hva som er SLT-koordinatorens ansvar.

Anbefaler mer vekt på analyse og evalueringer

Forskerne ved Politihøgskolen peker på at kunnskapsproduksjon i større grad bør inn i SLT-arbeidet, ved at styringsgruppene for SLT bestiller dette fra koordinatorene.

SLT-modellen er organisert med en styringsgruppe på høyeste nivå i kommunen, der ordfører og/eller

rådmann møter sammen med andre toppledere med oppvekst som fagfelt. Under styringsgruppa sitter arbeidsutvalget, med sentralt plasserte fagpersoner. Arbeidsutvalget koordinerer det kriminalitetsforebyggende arbeidet, med SLT-koordinatoren som saksbehandler og sekretær.

- Kunnskapsproduksjon handler om å analysere det lokale kriminalitetsbildet og evaluere de tiltakene som allerede er i gang. Dette er viktig for kommunene som vil arbeide målrettet og langsiktig med effektive tiltak, sier Helene Gundhus.

Med tanke på arbeidsutvalgene, påpeker evalueringen at politiets perspektiver og arbeidsmetoder i liten grad får gjennomslag - selv om politiet er blant de mest lojale deltakerne i utvalgene.

- Dette kan henge sammen med at et stort flertall av SLT-koordinatorene har sosialfaglig bakgrunn, og bare unntaksvis har politibakgrunn selv. Men det handler også om at det er krevende å etablere en ny kunnskapsbase om forebygging, mener Gundhus.

- Det mangler et slikt faglig tyngdepunkt som kan plassere seg mellom politiet på den ene siden og det sosialfaglige på den andre siden. Det blir lite midtbanespill her, og i dag er det politiet som oftest havner på bortebane. En økt vekt på det rent kriminalitetsforebyggende kan i større grad trekke politiets premisser inn i SLT-innsatsen, påpeker forskerne.

Som også minner om hvor store framskritt som er gjort akkurat her i løpet av de siste åra.

- De som husker tilbake til 70- og 80-tallet, vet at for eksempel utekontakten og politiet kunne være bitre fiender den gang. Det at politiet og de ulike aktørene nå møtes for å gi hverandre kunnskap, råd og informasjon er et stort framskritt - og en fjær i hatten til SLT-modellen.

Nye partnere kan styrke rollen som utkikkspost

I kapittelet om arbeidsutvalgenes funksjon, nevnes også en rekke aktører som kan styrke arbeidsutvalgets rolle som utkikkspost. Utvalgene som skal oppdage hva som foregår så tidlig som mulig, men forskerne ser at flere med fordel kan ta plass i utvalgene lokalt.

- Sammensetningen i dag framstår som en allianse mellom politiet og de tradisjonelle sosialpedagogiske barne- og ungdomsetatene.

- Representanter for ungdommene selv kan gis større plass, det samme gjelder representanter for konfliktrådene - selv om disse er organisert fylkesvis. NAV er en viktig alternativ arena for opplæring og rehabilitering av de eldste ungdommene, og sitter med mye kunnskap om hvilke muligheter som finnes, ut over de som tilbys via skole, kultur og barnevern. Teknisk etat kan også bidra i disse sammenhengene, gjennom sine muligheter til å iversette fysiske tiltak.

Evalueringsrapporten viser at SLT-arbeidet i de aller fleste tilfeller er forankret helt i toppen av hver kommune, med styringsgrupper i tråd med hva modellen krever.

En utfordring for styringsgruppene er forholdet til de nye politirådene, som nå etableres i kommuner over hele landet. Disse skal være et lokalt samarbeidsforum for kommuneledelsen og politiet på strategisk nivå.

Politirådene trenger SLT-funksjonen

- Disse politirådene fungerer på mange måter akkurat som styringsgruppa til SLT, bare uten fagledelsen - altså ordføreren i stedet for rådmannen, for eksempel, forklarer Helene Gundhus.

Og båndene er da også tette: Ofte sitter SLT-koordinatoren i politirådet, eller så har politirådet fått rollen som styringsgruppe for SLT. Men politirådene alene har ett stort problem: de mangler de viktige bindeleddene nedover til utførende nivå, slik SLT-modellen har i form av arbeidsutvalg og egen koordinator.

- Hva gjør dette med politirådenes muligheter til å drive effektivt arbeid?

- La oss si det slik: Dette gjør at vi må dempe den store troen på politirådene som strategisk virkemiddel for trygghetsskapende tiltak. Der hvor SLT allerede er på plass, ser det heldigvis ut til å være en god integrering mellom politiråd og SLT. Men der hvor SLT ikke allerede finnes, kan politirådene bli hengende i løse lufta, advarer Gundhus.

- Hvilken retning anbefaler dere videre for SLT-arbeidet?

- Vi har ingen revolusjonerende nye forslag, selv om vi mener at innsatsen bør tydeliggjøres og spisses. Vi peker ut to ulike retninger, som begge allerede finnes innenfor systemet i dag: Den ene veien favner all type forebygging, og gjør koordinatoren mer til en oppvekstkoordinator enn en kriminalitetsforebyggende koordinator.

- Den andre veien går mot en spissing av det kriminalitetsforebyggende. Den retningen gjør det naturlig å koble SLT tettere inn i politirådene, søke nye partnere i konfliktrådene og kriminalomsorgen - og gjerne inkludere eldre ungdommer, slik noen kommuner allerede gjør.

KRÅD tar tak i funnene

- Politihøgskolen har løst dette oppdraget på en glimrende måte og gitt oss en nyttig rapport som vil være svært viktig for det videre arbeidet med SLT, sier rådgiver Knut Skedsmo i KRÅD.
Han har selv lang erfaring fra arbeid i utsatte ungdomsmiljøer, og har tidligere også vært SLT-koordinator. Hvert år besøker han en lang rekke SLT-kommuner for å gi støtte og veiledning i arbeidet.

- Mye har skjedd siden SLT ble lansert på midten av 90-tallet. Den gang var SLT ganske alene som koordineringsfunksjon ute i kommunene. De siste årene har det dukket opp stadig flere nye koordinatorfunksjoner, som ofte tangerer hverandre. Dette gjør behovet for veivalg og tydelighet langt større, og vi vil bruke evalueringen for alt den er verdt framover, forsikrer Knut Skedsmo.

KRÅD vil nå starte arbeidet med å revidere SLT-innføringspermen, blant annet for å møte poengene som evalueringen peker på.

- Alle SLT-koordinatorer får nå tilsendt rapporten, og jeg håper de vil både lese og bruke den. Vi vil også formidle kunnskap fra evalueringen gjennom egne SLT-samlinger, -kurs og -konferanser. Evalueringen understreker etablerte sannheter som betydningen av SLT-koordinatorenes plassering i kommuneorganisasjonen og stillingsprosenten, og tydeliggjør samtidig poenger som kan gjøre arbeidet lokalt enda bedre, avslutter Skedsmo.

Les hele rapporten

Helene Gundhus (til venstre) er førsteamanuensis ved Politihøgskolens Forskningsavdeling. Hun har doktorgrad i kriminologi, og ansvar for Politihøgskolens masteremne "Politiarbeid i lokalsamfunnet". Hun forsker på politiets rolle i samfunnet, tverrprofesjonelle nettverk og kunnskapsbasert politiarbeid.  

Marit Egge er sosiolog og forsker ved Politihøgskolen. Hun har gjennomført flere forskningsprosjekter knyttet til kriminalitetsforebygging blant barn og unge. Et sentralt tema har vært utvikling av alternative straffereaksjoner, deriblant "ungdomskontrakt" og bruk av konfliktråd.

FAKTA

Det skilles ofte mellom tre ulike innsatsnivåer når man snakker om forebygging:

1. BYGGENDE: Det første og grunnleggende nivået er det byggende og tryggende. Det er her våre store samfunnsinstitusjoner forsøker å legge til rette for at alle barn blir sett, forstått og respektert, har trygge og gode skoler og barnehager, unngår mobbing og har gode venner og fungerende familier. Dette skjer gjennom store og brede tiltak, rettet mot alle som vokser opp.

2. FOREBYGGENDE: Det andre nivået slår inn når noe svikter. Når mor og far ikke er der, når noen mobbes eller faller utenfor - da settes det også inn forebyggende tiltak. Men på dette nivået er forebyggingen fortsatt generell, det handler om å bygge et bedre liv for de det gjelder. Både det første (byggende) og det andre (forebyggende) nivået kan selvsagt forebygge kriminelle handlinger på sikt, men det er ikke noe hovedfokus.

3. KRIMINALITETSFOREBYGGENDE: Det tredje nivået er det rent kriminalitetsforebyggende, tiltakene vi setter inn for de som strever med dårlig impulskontroll, problemadferd, føler seg utenfor eller sliter hjemme - og defineres inn i risikosonen mot kriminelle handlinger. Tiltakene for disse er rent kriminalitetsforebyggende, i motsetning til de to første, bredere nivåene - som sikter mot å skape et bedre samfunn for alle.